Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

På søndag skjedde det en merkelig og sjelden ting.

Kristine var på fotballkamp!!

Presis kl 2 dro 15 stk fra Gjennestad avgårde til gærne sia av fjorden, nærmere bestemt Fredrikstad, for å se Start mot FFK. Forventingene var skyhøye, og utstyrt med gule og svarte klær, skjerf, luer og start-drakter satte vi oss i bilene.. (merk:undertegnende er egentli ikke hefti Startfan, men heier på litt forskjellige ettersom det passer..-og denne dagen var det Start som var i mitt hjerte..:P)

Ready in black and yellow..(annette fikk lov til å være me resten av oss - siden ho virkeli er startfan..)

Spillerne kommer inn på banen, folk er G-L-A-D-E..

 Etter alt for få minutter ut i 2 omgang scora de på den 2. straffen, og motet sank betraktelig. Da det i tillegg begynte å styrtregne, var ikke stemningen særlig på topp, og en og annen tåre syntes på kinnet til de aller ivrigste Start-tilhengerne. Rett før kampen ble avblåst susa det 4. målet inn, og Start og vi måtte innse et nederlag. Vemodig traska vi ut av stadion - klissvåte og kalde, og hele veien gjennom sentrum hørte vi diverse kommentarer fra diverse FFK-fans.

Vel, 5 min etterpå var humøret mitt på topp igjen, og de 2 timene vi venta på ferja gikk med til limbokonkurranse ute på parkeringsplassen, masse junkfood og masse latter.. Til tross for at meg og en på grunnkurs kom for seint tilbake til bilene, som hadde kjørt inn på ferja (heldigvis fikk vi smiska med vakta sånn at vi kom med vi og..) var det en kjempefin tur,med veldig koslige folk!:)

the backseat..Åshild er gladest over dagens tap..:P

Selvom det er en stund siden, er jeg nødt til å skrive om ferieturen vår til Nordnorge, og spesielt uka vi hadde inne i Stavfjorden, et av verdens vakreste steder.

Stavfjorden er en trang, rett fjord litt sør for Lofoten. Fjorden er omkranset av høye fjell, men helt innerst i den er det en ganske stor slette, bestående for det meste av frodige blomsterenger, og skogkledde fjellsider. Her inne bodde det en gang i tiden et lite samfunn av mennesker, med gårder og dyr. På en av disse gårdene vokste mamma opp. Etterhvert forsvant de fastboende, og nå er det bare hytter der inne - ca 7 stykker. 2 av disse eier onklene mine, og det var der vi tilbrakte en av ferieukene våre. Totalt usivilisert, uten strøm, uten varmt vann, uten mobil-dekning, uten kjølemuligheter for mat, og med utedo og bare båt-forbindelse er det en virkelighet LANGT fra normalen for meg. Men så utrolig deilig!! Når det er fint vær er Stavfjorden et vidunderlig sted å være. Og det var det virkelig den uka vi var der. Mellom 25-30 grader blir det der inne, rett og slett bare herlig. En iskald fjell-elv renner nedover forbi hyttene og munner ut i sjøen, som er så klar at man kan se alt livet på bunnen på 2 meters dyp. Et ferieparadis!!

høydepunkter:

- bading. Dagsantrekket vårt bestod bare av bikini, og dagene gikk stort sett i vannet- i elv eller sjø alt etter hvor varme vi var.

- da meg og Arne Johan var ute og fiska makrell. I badetøy tok vi den lille båten ut på fjorden etter et "makrellflak" som onkel kaller det. Vi fikk bare én makrell, og jeg brakk fiskestanga da jeg fikk en stor sei på kroken.

- fisking generelt. Før du rekker å få snøret til bunnen, har en fisk bitt på. Kjempegøy!!

- fjelltur. To ganger var jeg oppe på Stavfjordfjellet, med 1 times bratt stigning, før man kommer opp på et flatt og fint landskap med en vanvittig utsikt...

- volleyball. Etter at enga var slått satte vi opp nettet, og hadde MANGE volleyballkamper utover nettene..

- lyset og sola. Nordlandsola er så mild at man ikke trenger solkrem, man blir bare brun. Og den slutter ikke å lyse, heller. kl 3 på natta var det fremdeles skygger..herlig!?

- da meg og helene og Arne Johan skulle fange ål. For å fange ål måtte vi ha ål-teine, i ålteina måtte vi ha agn. Den vanlige robåten var opptatt, så vi tok mammas barndoms-båt, en liten jolle som minner mest om en balje. Utrolig ustødig, mer enn to personer: man synker. Så Arne måtte svømme på slep, mens jeg rodde og helene passa på brennmaneter..:)

- bading i elva. i 9 grader får man ganske kuldesjokk, men det er utrolig deilig å forfriskende..-og litt barskt!!:)

se mer fra Stavfjorn?se album!!:) 

Det var en gang en liten pike som het Kristine. Denne lille piken var en vakker mandag så utstyrtelig glad, fordi hun endelig skulle få eget rom etter at søsteren hennes hadde flyttet ut. Men dette rommet så ganske så rotete ut etter at søsteren hadde dratt. Så Kristine brettet opp ermene, mannet seg opp og begynte å fikse. Hun vasket og slet, ryddet og kostet, ommøblerte og styret for å få rommet slik hun ville ha det. Hun flyttet tv'n sin opp fra kjellerstua, monterte høytalere og plasserte sacco-sekken i hjørnet, og alt så ut til å bli veldig bra. Men det var det det plutselig skjedde. Den lille piken fikk en lys idé - hvorfor kunne hun ikke ta den gamle lenestolen som stod nede i kjelleren, og flytte den opp på rommet sitt? Etter å ha tenkt et lite sekund, gikk Kristine igang, trasket ned trappen og brøytet seg vei gjennom alle pakkeskene med arvegods fra farfaren som stod i veien for den gamle lenestolen. Hun slet og hun kavet, men fikk tilslutt flyttet såpass på ting at den kom til syne. Hun løftet den opp - kjente nok at den var litt tyngre enn hun hadde regnet med, men lot det stod til. -Jeg er da ikke svak, tenkte hun et lite øyeblikk, før hun med mye pes og stønning tok tak og dro stolen ut av rommet. Ut i gangen bar det, forbi stabler av pappesker med flyttegods - og så kom trappen til syne. Oi, det blir litt av en utfordring, tenkte Kristine, og startet på det første trinnet. Oppover bar det,sakte men sikkert, og underveis ble det både klemte fingre og nesten-bakover-fall. Men endelig var hun på toppen, og stolt over jobben hun hadde klart gjensto det bare en ting - å få den opp gjennom døråpningen.  Hun tok i alt hun hadde, og dyttet på. Men vet du hva som skjedde?Ingenting! Stolen gikk rett og slett ikke igjennom åpningen. Kristine skjønte at her var gode råd dyre, men smart som hun var kom hun plutselig på at hun kunne prøve å skyve stolen oppover langs veggen - kanskje det ble bredere der! Så Kristine, som på dette tidspunkt hadde blitt ganske utmattet, dyttet og kavet på ny, og vips var stolen lenger oppe på veggen. Med et lite smil om munnen samlet  Kristine sammen sine siste krefter og dyttet til... -Uten resultat. Stolen ville ikke ut gjennom døra. Den lille piken tenkte at siste utvei måtte være å få den ned igjen, og bare gi opp hele operasjonen. Hun ålet seg under stolen og ut i gangen og dyttet andre veien, men tror du stolen rikket på seg?Ånei da, den satt bom fast!! Betuttet satte den lille piken seg ned, tenkte litt over saken - og bestemte seg rett og slett for å vente på sin store sterke pappa som skulle komme hjem snart, og la han ta over jobben. Så her sitter hun da, litt småflau, og venter, mens stolen, den henger i friluft midt i kjelleråpningen.

Snipp snapp snute - så var eventyret ute.

Da var skolen igang igjen, og det er faktisk ganske deilig!!på onsdag brakte det løs med MANGE nye og noen kjente fjes..litt trist også, for de aller fleste av de jeg blei aller mest glad i går ikke her i år..:( så det er rart å traske rundt i gangene å forvente å støte på folk som aldri kommer igjen..Men, man skal ikke klage!

Jeg har skjønt at Almenn påbygg kommer til å bli LITT hardere enn yrkesfag, med 10 timer norsk, massevis av geografi og historie..og nesten 30 folk i klassen. Eller dvs, vi er egentli bare 11 i min klasse, men vi er slått sammen med vk2 tegning form og farge. Det er bare i studieretningsfagene at vi ikke er sammen.. men vi er nå en gjeng me koslie folk alle sammen, så det blir nok bra!!=)

Idag har jeg forresten tatt teoriprøva. Og det gikk bra!!6 feil, akkurat nok til å stå..så jeg er GLAD!!!Har bedt i store doser de siste dagene, så takk Gud!!

Enda en ting må nevnes. Igår leda jeg for første gang lovsangen på søndagsmøtet! Jeg har hatt en liten sperre akkurat der - gruppa og ungdomssmøte har gått helt greit, men akurat søndagsmøtet har jeg vært litt "redd" for. Men i går kom jeg over det og. Takk Gud igjen!!:)

Oi. Glemte en ting som hverfall må nevnes. min kjære storesøster Ingrid flyttet igår til internatskolen Tomb i østfold der hun skal gå på almenn påbygg. Litt rart å ikke ha henne hjemme, men tror hu får det kjempebra der borte!!

Åi. duogdu som jeg kommer på ting å skrive om idag. Men det her er mer et lite bønneemne.. For saken er at..veiretten til det nye huset vi har kjøpt, må vi kjøpe av en nabo der borte, som er kjent for å være litt grisk. Han ville at vi skulle komme med et prisforslag først, og vi vurdere lenge og vel om vi skulle starte på 5000 eller oppe i 7000 kr, for det er en VELDIG liten veistubb vi trenger, som allerede er der.. Men igår kveld ringte han vi kjøper huset av og var tydelig fortvila. Den Kjære Nabo hadde uttalt hva han ville ha.. og gjett!!!? 80 000 kr!! for en liten veistubb!!! Jeg er seriøst så sint at hadde jeg møtt fyren på gata, hadde jeg gått rett bort og skjelt han ut. For hvordan kan noen være så hjerterå?? Men...jeg har bestemt jeg for å be for han, velsigne han, så kanskje han ombestemmer seg etter hvert.. For det der er helt sykt altså.

men nå ska jeg øvelseskjøre..vi snakkes!!

Grrr..nå har jeg akkurat tapt i poker, og straffen - den er å løpe rundt Nesset, holmen onkel og de bor på.. Det er ikke så langt, kanskje halvannen km eller no, men jeg er så SINNSYKT støl etter fjellturen igår, at jeg har store problemer med å i det hele tatt gjøre noe annet enn å sitte..

Og atpåtil så regner det ute!!!

Drittspill...

Nå er vi tilbake i Steigen etter en fantastisk uke i Stavfjorden. Herlig vær, deilig badetemperatur, fjellturer, masse fiske, grilling, volleyball og kajakpadling er noe av tingene vi har bedrevet der inne. Utrolig flotte dager!!!!Jeg skal skrive litt mer om turen og legge ut bilder etterhvert...

Utsikt over Stavfjorden fra hyttene..fint, ikkesant? 

Vi kom tilbake på onsdag, og siden da har vi bada på en nydelig sandstrand, spilt enda mer volleyball, vært på en laaang fjelltur og bare nyti ferielivet...Idag er det siste dagen her oppe, før vi setter kursen sørover mot Bodø, der vi skal besøke en annen bror av mamma. Der skal vi være i to dager, så skal vi kjøre ned til Sunnmøre til pappas slekt, for å være med på delingen av arven etter farfar. Det gruer jeg meg noe helt sinnsykt til, det er vondt å se det gamle huset, alle tingene og møblene som har så ufattelig mange minner - og tenke på at alt det er borte. Aldri skal vi etter 10 timers kjøring liste oss opp trappa så stille som mulig, for så å løpe inn i bestestua og rope: Nå er vi her! Aldri skal jeg se farfar stå der i gangen foran det store speilet og kjemme det tynne håret før vi skal på Gudstjeneste, aldri skal jeg sitte på de tynne lårene hans og fortelle om hvordan jeg har det, hvordan været hjemme har vært, hvordan skolen er..

Og det er ufattelig trist. Jeg savner han mer enn jeg skulle tro, og det at pappa og de skal dele tingene mellom seg, se hjemmet gå i oppløsning og bli spredt over 5 steder, blir fært. Men det hører med, det er sånn livet er.

Vel. Etter vi har vært der i 3 dager, har det blitt søndag, og da kjører vi hjem igjen. Så har jeg to dager hjemme før skolen begynner. Stress? Ja!

så langt har det vært en fantastisk ferie, det er rart å tenke på at den snart er over, men samtidig er det ufattelig lenge siden den første uka da jeg jobba på hagesenteret.. Flott sommer!

nyt de siste dagene av  ferien - det skal jeg!:)