Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

jo, det skal jeg fortelle deg.

det var fredag. Kristine og de andre i familien hadde jobba i huset i noen timer, og satt nå inne i arbeidsstua og hadde pause. Kristines mamma hadde akkurat tent noen lys, og en fin, liten fyrstikkeske lå igjen på bordet. Rett foran Kristine. Kristine tok fyrstikkesken, og spurte sin mor om hun ikke ville se et aldri så lite fyrstikktriks. Jo, det ville hun gjerne. Trikset gikk ut på at Kristine skulle tenne en fyrstikk, blåse den ut, supe inn røyken, for så å blåse noen fine røykringer. Kristine tente, Kristine blåste ut, og Kristine beveget fyrstikken, som fremdeles glødet, fort fram og tilbake foran munnen for å få supet inn mest mulig røyk. Men akkurat i det øyeblikket fyrstikken suste fram g tilbake foran leppa, må Kristines koordinatsystem ha fått en liten kortslutning, for plutselig sendte Kristine fyrstikka rett i leppa si! Det formelig freste da den glødene treklumben traff den tynne huden.. AU!

Kristines søster Helene, og Kristines mamma Jorunn satt og så på hendelsen. Og nå tror du kanskje at de syntes fryktelig synd på Kristine, som hadde brent seg så fælt. Men neida, der i gården er det ingen medfølelse å få.

De skrattlo så tårene trilla..

Nå, to dager etterpå, klarer ikke Kristine smile ordentlig, og hun klarer heller ikke ta store biter av mat. Da gjør det nemlig fryktelig vondt i leppa.

Konklujson: 1. Kristine burde ikke få leke med fyrstikker. 2. Kristine burde slutte å tøffe seg med alle sine triks.

Hvis du kaster et blikk ned på forrige innlegg, kan det tenkes at du tenker at Kristine kanskje er litt sur. Men der tar du feil. JA, det var dritt at jeg ikke fikk russekorta, men idag skjer det nemlig noe så bra, at smerten og sorgen over de forlengst er borte. :)

Fordi..

Jeg skal kjøpe gitar idag!

En nydelig, svart morgan-girar med stålstrenger.. på tilbud! Var og prøvde den i byen igår, og straks skolen er slutt fyker jeg av gårde for å kjøpe den. Jeg har ønska meg gitar kjempelenge, og en av tingene jeg visste jeg MÅTTE ha før jeg flytta ut, var en gitar. Og nå har jeg finni et prakteksemplar!:D

I tillegg drar jeg og resten av klassen til Praha imorra. ÅH det blir så digg! En uke midt i Praha sentrum, der vi skal innom den flotte borgen, se på mye fin arkitektur, spankulere i de flotte gatene og ikke minst SHOPPE. En dag i Berlin får vi også, så dette blir nok ein heidundrandes flott tur i det som sies å være verdens vakreste by.

LIVET ER GODT

Nok en gang har Kristine erfart at det lønner seg å holde orden på ting..

Og nok en gang gjelder det årets russeustyr. Hvis det er noen som leser denne bloggen i ny og ne, husker man kanskje at jeg for en stund siden skrev at jeg ikke fikk betalt russeutstyret til fristen.. Følgene etter det feiltrinnet var at jeg måtte ut med dobbelt så mye.

Vel, som om ikke det var nok..

Background: Russekorta skulle komme i forrige uke. Hver dag har Kristine mast og spurt innkjøpssjefen om korta har kommet, hun har sjekket skolens post og gått rundt med lengsel etter å få disse små, røde kortene.

Og idag kom de. Endelig. Kristine hoppet høyt av glede, og tittet forventningsfullt ned i den store esken, klar til å motta sin lille pakke. Og hun ventet og ventet, så på, med begynnende engstelse, at en etter en av de små pakkene ble sendt ut til de andre i klassen. Tilslutt... var det ingen pakker igjen, og Kristine hadde ikke fått.

ALLE fikk utenom meg!

Hvorfor?

STRAFF for at jeg glemte å betale til fristen...

Som en liten trøst kommer de etterhvert, i begynnelsen av mai. Men allikevel.. det var litt surt.

I et lite, ubetydelig land som knapt legges merke til på verdenskartet, har mennesker en merkelig tradisjon. Tradisjonen utspiller seg for det meste i måneden mai, og er lik fra år til år. Det er ungdommer det gjelder. De ungdommene som straks er ferdige med sine 13 år på skole. En måned før disse ungdommene er ferdig på skolen, og like før de er nødt til å pugge alt de har gått igjennom på 3 år, skjer det noe rart. Da kler ungdommene seg i røde bukser, som de limer hvite figurer på. De går med tusjer i lomma og vil at alle skal skrive en hilsen på denne buksa. De har hver sin bunke med små kort med bildet av seg selv, som de deler ut til alle som vil ha. Og så gjør de mange rare ting. De får utdelt et sett med "regler", eller "knuter" som det også kalles - over hundre forskjellige påfunn man skal gjøre mot seg selv eller andre. Klarer man dette, får man knyte en figur i et tau som henger ned fra en lue man også skal gå med. Det er om å gjøre å få så mange figurer som mulig. Mange av disse "knutene" går ut over mennesker som er 2 år yngre enn disse rødkledde ungdommene. Disse menneskene vet om det, og blir ofte redde når de ser de røde buksene. For så fort man har på seg denne karakteristiske røde buksa, som gjerne er stor, ubehagelig og med seler hengende nedover lårene, har man lov til å gjøre slemme ting mot andre. Ting som egentlig er imot en hvers høflighetssans og respekt. I tillegg går ungdommene rundt med fløyter og gevær med vann i, og spruter ned mennesker som ikke har på seg slike røde bukser. Man fløyter høyt, slik at de får vondt i ørene. Flesteparten av disse tradisjonsholdere inntar også store mengder alkohol denne måneden. Det er det som ventes av en når man er med på denne tradisjonen. Man prøver også å få kroppen sin til å gjøre ting den ikke er skapt til. Som å være våken tre netter på rad. Eller å spise og drikke store mengder av noe veldig fort. Mange av disse ungdommene er slitne, syke og utkjørte når denne tradisjonen er ferdig. Da er det som oftest en eller to dager til disse ungdommene begynner med sine eksamener, som er den største og viktigste prøven gjennom alle de 13 årene på skole. Resutatet på disse ekamenene teller for videre utdanning.

RUSSEFEIRING, kalles denne tradisjonen. Og 8 av 10 av ungdommene som var med på det samme ifjor, sier at det er det største de har opplevd så langt i livet.

RART?