Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Denne uka er den viktigste uka jeg har vært borti gjennom mine 13 år på skole. Nemlig eksamensuka. Hadde norsk fagdag igår, skal ha nynorsk imorra, og engelsk skriftlig til fredag. Og i disse eksamenstider, der jeg prøver å huske på å lese på det jeg skal, sove nok, spise nok, prioritere nok osv, er nervene litt i høyspenn.. også om natta. Bare hør her: imorra er det altså nynorsk, og vi har fått et hefte med forskjellige tekster som omhandler teamet "gåter". Dette skal være til inspirasjon og forberedelse, og vi får ha det med på eksamen imorra. Oppgavene kommer på en eller annen måte til å handle om det. I tillegg har vi fått et gult ark, der vi kan skrive akkurat hva vi vil av notater, som vi også kan ha med imorra.

Og inatt drømte jeg..

at det var eksamensdag. Jeg hadde fått i oppgave å finne ut hvilket klasserom vi skulle ha eksamen i, så jeg gikk rundt og låste opp alle dørene for å se om det var riktig rom. vi var ganske seint ute, og resten av klassen + eksamensvakt stod rundt meg. Til slutt fant jeg riktig dør, og alle strømmet inn forbi meg. Det er da jeg kaster et blikk ned på de andres hender, og ser tekstheftet, det gule arket og den nynorske ordboka alle går og bærer på. Jeg kjenner et iskaldt gufs nedover ryggen, og ser for meg mitt teksthefte, mitt gule ark og min ordbok ligge nøyaktig der jeg la det da jeg fikk det for 2 dager siden. På kjøkkenbenken hjemme. Jeg hadde glemt å lest og gjort notater, i tillegg hadde jeg glemt alt hjemme! Jeg ba Ågot si ifra at jeg kom litt seinere, og løp ut av bygningen og hjemover for å hente tinga. Men tror du ikke- beina mine var som sirup, og uansett hvor mye jeg anstrengte meg, ville de ikke løpe fort. Det var som å løpe i vann til livet! Halv 12 var jeg tilbake med arka mine, da var det to timer igjen til eksamen var over. Jeg kunne ingenting, hadde ikke rørt tekstheftet, og mitt gule ark var rett og slett tomt. Det var en forferdelig følelse, ogjeg tenkte at nå var alt mitt slit i nynorsk forgjeves, jeg kom til å få stryk. Det er da eksamensvakta reiser seg opp og sier: haha, lurte dere! Det er imorra dere skal ha eksamen!

det første jeg gjorde da jeg våkna idag var å sette meg ned og lese i tekstheftet..

Men det er alltid slik at når jeg skal noe der jeg MÅ huske noe eller gjøre noe spesielt, drømmer jeg at jeg glemmer det. F.eks når jeg skal til Bergen på nyttårsfestival, drømmer jeg alltid at jeg glemmer kjolen, eller at den går i stykker. Ifjor drømte jeg at jeg skulle gå inn med den, men slepet satte seg fast i en spiker, og hele kjolen revna til midt på ryggen. Hater sånne drømmer! 

lykke til med eksamen, alle dere det gjelder :D

Idag skal jeg skryte litt av mobilabonnementet mitt. Nemlig Combitel. Det er ganske fantastisk skal jeg si deg, bare hør her:

man får SKRAPELODD vedlagt hver telefonregning (ikke det at sjansen for å vinne er direkte stor, men..er kjempegøy allikevel!)

Man kan ringe gratis til alle andre Combitel-brukere (for øyeblikket har jeg så mange som 2 venner som har det)

Særdeles hyggelige priser.. ingen månedsavgift, ingen bindingstid, 50 øre for sms osv.. NICE!

Og nå kommer det beste: man kan kjøpe combitel-klær!

Før jul var jeg inne på "min side" på combitel.no, og der var det ved en feiltagelse skrevet kr. 0,- på alle klesplagg man kunne kjøpe. Såå.. Kristine gikk litt amok kan man si, og bestilte til den store gullmedalje. Og idag fikk jeg 2 stk gensere, 3 t-skjorter, 1 hipster og 2 boksere, alle rikelig dekorert med Combitel-reklame. Ikke alle plagga satt like godt, men uansett, det var GØY!!:D

Anbefaler alle jeg kjenner til å bytte til Combitel, siden det er så bra!(oog jeg kan ringe gratis til dere..:)

En annen gladnyhet: Jeg kom opp i engelsk skriftlig idag!!:D hurrahurra, akkurat det jeg håpa på! Så til uka må dere gjerne be, da har jeg norsk fagdag på tirsdag, nynorsk på torsdag og engelsk på fredag. Så er det bare 1 muntlig igjen, og så er det FERIE!!!

I ettertid ser jeg at mitt forrige innlegg kanskje var litt vel drøyt i lengde. Sorry for det ass, måtte bare få det ut.

Idag kommer mitt siste innlegg under kategorien RUSS 07. Og det er innspurten på feiringa jeg skal berette litt om..

16 mai. Dagen russen tar mest av, den siste kvelden med russefeiring. Vi ville såklart, som alle andre russ, finne på noe gøy. Det var på Fornebu nedlagte flyplass de fleste skulle, på et stort russetreff me 5000 russ. Vel, det kosta 530 kroner, så det slo vi fra oss. Istedet for skulle vi dra til Drammen, til et litt mindre treff, men mye billigere. Men..Da dagen kom, fant jeg plutselig ut at jeg skulle jobbe til halv 6.. da var Drammen utelukket. Etter litt om og men bestemte meg, Ågot og Mary oss for å bli igjen på Gjennestad, mens resten av gjengen dro til Drammen. Litt skuffa var vi, mens vi tenkte på alt det artige de skulle oppleve..

Kvelden begynte med en aldri så liten 2. grads forbrenning på fingeren, etter et uheldig møte med Ågots kokeplate. Så spiste vi god mat, og dro så til Joacim og Siv Helens leilighet. Der var det partyparty, dansing, vannkrig og knokepoker, noe jeg har seriøse problemer med å IKKE si ja takk til. (Henda mine er for øyeblikket blå..) Etter noen timer der, dro vi til Sandefjord, til en stor parkeringsplass. Der var det mange russ, mange russebiler, høy musikk og høy stemning.GØY! Kvelden ble optimal da jeg møtte jeg mine søte kamerater Sondre, Kristoffer, Magnus og Petter, som også er russ. Vi hadde det kjempegøy sammen til klokka var ca 2, da dro vi hjem igjen til Gjennestad. Planen var å døgne, men alle ble så fryktelig trøtte at vi sovna kl 4..

(de fra Drammen hadde akkurat kommet hjem, og de kunne fortelle at utenom de 8 fra Gjennestad, var det ca 10 andre russ der da de kom.. alt var elendig, og de reiste hjem igjen kl 9. 400 kr rett i vasken..)

Kl 9 neste morgen var det klart for DIGG frokost på Gjennestad. Alle SÆRDELES opplagte og våkne!;) Så kjørte vi ned til Stokke, gikk i barnetoget, spiste is og hilste på gamle bekjente, før vi tok veien til Tønsberg og det store russetoget der. Gjennestad sin plass var helt bakerst i toget.. men det gjorde ingenting, vi hadde det gøy! Da jeg kom hjem igjen var det grillparty hos oss, men jeg var så sliten etter det siste døgnet at jeg sovna.. Etter en stund var jeg våken igjen, og dro til Sandefjord for å se film hos Sondre, og for å hente lommeboka mi, som jeg mista kvelden før..Halv 2 var jeg i seng, UTROLIG sliten etter to dager me feiring.. Og nå er russetia over, og det er jeg egentlig glad for. Jepp, det har vært knallgøy, men det har jammen meg vært litt stress og.

Da sier russen "Viking" takk for seg, pakker russebuksa langt ned i skapet, og forbereder seg på alle eksamenene som nå kommer..

I de siste åra har ironi blitt et daglidags fenomen blant ungdom, og overalt i ungdomsmiljø hører man en eller annen form for bruk av det. Dagens ungdom blir kalt for "den ironiske generasjon" med god grunn. Og det er mange som reagerer på denne måten å snakke sammen på. At man sier det motsatte av hva man mener, at man roser når man egentlig mener å kritisere, og kritiserer når man egentli mener å rose. For et par år siden hørte jeg på undervisning av Terje Dahle, som mente tydelig at ironi ikke hørte hjemme blant kristen ungdom. Den gangen skjønte jeg ikke hva som var så farlig med det, hvorfor denne bruken av tvetydighet skaper utrygghet i ungdomsmiljøer. Men siden da har jeg selv vært både offer og flittig bruker av ironi, og nå ser jeg helt tydelig hva Terje mente.

For en stund siden hilste jeg på en kamerat av venninna mi. Samme kveld var vi samlet hjemme hos henne, og denne kameraten var en av de som likte å bruke ironi. Jeg husker jeg laget noe mat på kjøkkenet, og spurte venninna mi om hun kunne overta, for jeg fikk det ikke helt til. Da brøt denne gutten, som var en god del eldre enn meg, inn foran alle som var der, og sa: Kristine, hva skal det bli av deg egentlig? Når du ikke klarer å lage mat engang?Hva slags husmor kommer du til å bli? Selvom jeg innerst inne var 99% sikker på at han egentlig tulla, og bare prøvde å være morsom, følte jeg meg utrolig utilpass, og visste ikke hva jeg skulle svare. Var det en skjult betydning i det? Var jeg dårlig til å lage mat? Syntes han at jeg ikke kom til å bli en bra husmor? Hadde jeg kjent han godt, hadde det vært noe annet, men da jeg akkurat hadde hilst på han, visste jeg ikke hva han egentlig mente, og det var forferdelig flaut og ekkelt å sitte der.

Og at ironi skaper utrygghet, er det ingen tvil om. Senere merket jeg selv at jeg "valgte mine ord" da jeg skullle snakke med denne gutten, nettopp fordi jeg var redd for å si noe feil, dumt osv, som han kunne kommentere. Det bare ble sånn automatisk. Jeg ble utrygg når jeg var sammen med han.

Dette var med en helt ukjent person. Men faktisk, selv med mine nærmeste venner, føler jeg at ironi ikke alltid er gøy. Det er klart, vi tuller masse og bruker mye ironi, og mye av det er bare med på å bringe litt latter inn i samtalene våre. Men når jeg kommer på skolen om morgenen og mine nærmeste sier " så fin du er på håret idag, Kristine", og jeg ikke vet om de mener det eller om de syns jeg er forferdelig, synes jeg ironien har gått for langt. Eller når ei venninne av meg sitter og forteller noe hun synes er skikkelig interresant, og noen av oss andre som hører på, plutselig kommer med et veldig interessert spørsmål om det. Når "offeret" da begynner å svare, i den tro at den som spurte har lyst til å vite mer, begynner personen bare å le, fordi det ikke var interessant i det hele tatt. Da føler man seg dum, rett og slett.

og den følelsen er helt forferdelig. Når du glad forteller om noe du har skjønt, og personen du sier det til utbryter: "nei, er det sånn det skal gjøres!!?", og du like oppspilt svarer "ja, det er akkurat sånn, jeg skjønte det nå!"... bare for å se den andre personen begynne å le, og du skjønner at det egentlig var du som skjønte det sist, føler man seg ydmyket og dum. Neste gang blir det automatisk slik at du tenker deg litt mer om før du sier noe, i frykt for at det kan være dumt eller teit.

Dessverre har jeg selv vært en særdeles flittig bruker av ironi. Og jeg vet jeg har gjort personer uttrygge pga det. Jeg har spilt volleyball med folk jeg ikke kjenner særlig godt, og sagt "oi, det var et fantastisk slag" når de egentli bomma veldig. Jeg har smilt og sagt: "Så flink du er!" når jeg egentlig mener det motsatte. og det verste er når personen oppriktig sier "takk", og tror på deg. Da føler man seg skikkelig råtten.

Etter mine erfaringer mener jeg at ironi ikke hører hjemme blant noen. Mange mener at i en vennegjeng er det helt ufarlig og bare trygt å bruke ironi, men jeg tror ikke det. Jeg tror ikke du vil finne èn setting der du kan være 100%sikker på at ingen blir såra eller uttrygg av det du sier, ikke engang blant dine søsken. Og jeg vet mange mener at det er overdramatisk å si at all ironi burde kuttes ut. Men jeg tror det hadde vært det beste. Hvorfor kan man ikke bare si hva man mener, istedet for å gjøre folk uttrygge ved å si det motsatte? Hvorfor kan ikke ungdom lære seg å kunne rose noen uten å måtte skjule det i en motsatt betydning? Jeg har ihvertfall gått inn for å prøve å kutte ut ironien i språket mitt. Og jeg er på langt nær der jeg vil være, men jeg har ivhertfall begynt.

Mens derimot.. selvironi er jeg helt for! Å ta seg selv uhøytidelig, kunne få andre til å le av seg selv, å kunne bruke flauser osv til å skape litt latter, er en fantastisk egenskap. Det er ingen mennesker det er så gøy å være med, som de som kan le av seg selv, og ikke går i skammekroken når de har dummet seg ut. Så..mitt råd på denne søndagskvelden:

Før IRONIBRUKEN din over til SELVIRONI..

Da blir nok verden et bedre sted å leve i.

Denne helga har vært veldi bra. Grunn: Min kjære onkel Arnljot og tante Eva fra Sunnmøre har vært her på besøk, for å hjelpe oss litt på huset! Det var trolig kosli å se de igjen, de er rett og slett noen fantastiske mennesker det er GILDT å være sammen med. bare synd det blir så sjeldent.. Gjennestad skulle liggi litt nærmere Sunnmøre!

Kvelden ble avsluttet me å få dusja bort litt av byggestøvet, før vi spiste GOD mat og så på Eurovision.. Avstemninga så jeg imidlertid på hybelen til Ragnhild, der Per Evind, grandprix-entusiast som han er, hadde satt opp lister og rangert artistene etter hvem han trodde kom til å vinne. Overraskende mange av hans beregninger stemte med resultatet! Vel, jeg må si jeg synes mye av Grand Prix har blitt litt jalla. For å nevne noen innslag som med fordel kunne vært utelukka:

ukraina,(som forresten kom på 2.plass!hva skjer med verden..) med sine transvesitt-liknede sølvfigurer.

Storbrittania og deres flyvert/vertinne-show. Utrolig barnslig og sukkersøtt.

Men, Serbia, som vant, var ikke det værste jeg har hørt, det skal sies.

tilsutt.. Bergen Bibelskoles studenter er for tiden ute i praksis rundt om i verden. og.. vil du bli litt oppmuntra?ta en titt innom websida deres, der de skriver rapporter om hva som skjer. GUD ER GOD!!

Igår var det russens dag i Tusenfryd!

Vår røde 7-seters karavelle ble for anledningen døpt til russebilen -Once-, og kl 15 dro vi fra Gjennestad. Meg og Mary var sjåfører, og Simon, Linda,PT, Joacim og Siv Helen satt baki og holdt stemninga oppe. Etter litt om og men kom vi fram til Tusenfryd i 6-tia, og hadde non timer me masse moro, masse karuseller og MASSE køventing.. et av dagens høydepunkt var imidlertid at min kjære Kristin, som har vært i Australia i et år, plutselig ringte midt i en av de lange køene. STAS å snakke me ho igjen! Kl 11 stengte parken, litt for tidli synes jeg, og vi satte nesa hjemover. Etter litt bomkjøring havna vi innom Oslo, så da har jeg kjørt der og. halv 2 var vi hjemme, etter en kjempekoseli tur!!

Idag har vi hatt vanndag på skolen. Dvs - russen mot grunnkursingene. Vann er sentralt. Strategien vår var å omringe røykehjørnet, og sprute ned de som var der. meningen er at grunnkursingene ska bli våte. IKKE russen. Dette er handlingsforløpet:

1. Kristine og de andre medrussene løper mot røykehjørnet med bøtter med vann i hendene. Kristine velger ut sitt offer: Erik.

2. Kristine og medruss Ingrid nærmer seg offeret, Ingrid litt foran Kristine.

3. Idet Ingrid kaster sin bøtte på Erik, slår hun til bøtta til Kristine, som Kristine har løftet opp foran ansiktet, klar til å kaste.

4. Kristine får hele bøttas innhold i ansiktet.

5. Kristine blir litt overlumpet over all denne vannmengden på en gang, og blir stående et sekund stille. Samtidig forsvinner resten av hennes medruss tilbake i sikker sone.

6. Kristine står som alene russ midt på røykehjørnet. Erik nærmer seg med farlig mye vann med seg.

6. Erik spruter først Kristine ned, så holder han henne fast. Kristine snur seg rundt, og står plutselig ansikt til ansikt med brannslangen, som Kenneth har hentet.

7. Kristine blir VÅT.

Igår, to uker etter alle andre, kom endelig russekorta mine. Jeg har ventet og ventet, og det var bra godt å endelig ha den lille eska i fanget. Men.. om det bare hadde vært så vel. Da jeg åpna eska, - det var forsåvidt midt i timen, jeg klarte ikke vente lenger - fikk jeg til min store forskrekkelse se at korta var KNALL ORANSJE!! Hva skal en rødruss med oransje russekort!?!? Fortvilelsen var stor, og jeg kan nok ha fått utstøtt et aldri så lite fortvilelseshyl der jeg satt.

Nå sitter jeg med 400 oransje rødrussekort. How cool is that. Jeg har allerede tatt saken i hendene, og har sendt mail til russeservice og spurt om hvorfor mine vakre, RØDE kort jeg laga på datan, nå har fått en varm, oransje farge.

Noe langt koseligere.. i går var det natt til 1.mai! Russetidens offisielle start, kvelden der alle skal ut å feire. Vi hadde vel egentlig tenkt oss til Skjellvika, et russetreff i Sandefjord, men det ble ikke noe av. 370kr bare for å komme inn på en strand for en kveld!! Det var langt over min formues bæreevne, særlig siden jeg akkurat har svidd av et par lapper i Praha.

Istedet dro jeg og 6 andre til Melsomvik og grilla! Fullmåne, stjerneklart, engangsgrill på et berg like ved sjøen, masse pledd, gitar.. rett og slett kos! Bortsett fra noen ta-hånd-om-alt-for-fulle-folk-episoder, et bål som brannvesenet kom og slokka, og et møte med en gjeng som bare var ute etter bråk, var kvelden super. den endte med at vi gikk hjem til Gjennestad i 2-tia. Det tok ca 1 time, og det var GODT å legge seg under dyna.

Nå er klokka 2, jeg har akkurat stått opp, og jeg er litt frustrert over at jeg sov så lenge, for jeg hadde MYE å fylle dagen med.

Ha en fantastisk 1.mai!!