Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Howdy!

Nå sier bloggen min og jeg takk for meg - ihvertfall for noen uker framover..grunnene er diverse, b.la at det er SOMMERFERIE, og at vi skal være helt utflytta i løpet av et par uker.

Men, som en siste hilsen før sommeren tar over, kan jeg berette at jeg nyter livet. Fotballspilling seint om kvelden me Sondre og gutta, gårdsbesøk hos Lina, masse volleyball, eksamener som gikk flott, bygging, jobbing..japp jeg koser meg. Og idag har vi hatt utdritningslag for kjære inger marie, som gifter seg til høsten.. artig!

 Noe som er trist er at skolen er slutt. På fredag var eksamensfesten, dagen alle pynter seg, gråter og sier hadet til alle man har blitt så glad i det siste året. Det er det som er ille med å gå på internatskole - du kommer så tett innpå folk at det blir så alt for trist å skilles til slutt. Jeg kom meg gjennom min elevrådsleder-tale uten gråt, men så bar det løs.. snufsing, grining, klemmer, bilder osv ble utveksla en god stund, før alle forsvant og jeg ble alene igjen på Gjennestad. Følelsen av å bli igjen er forferdelig. MEN.. det er bare 2 uker igjen til jeg ser mine kjæraste igjen, på Hove-festivalen!:D

 kos dere i sommersola (evnt. regnet), spis masse is, jobb med måte og ikke minst, ikke glem Gud selvom aktivitetene rundt han kanskje blir færre!:D

Kristine

Idag er en stor dag. Idag er jeg nemlig ferdig med 3 av mine 4 eksamener! Bokmål, sidemål og engelsk skriftlig er unnagjort, tilsammen 19 sider med ord, vridd ut av hjernen min under et tidspress på 5 timer hver dag. En tolkning, et kåseri og en artikkel er skrevet, så nå gjenstår det bare å se om sensor er fornøyd med resultatet.

Så er det muntlig eksamen om litt over en uke, og så tar jeg på meg min lime-grønne jobbskjorte og tusler meg opp i hagesenteret, der jeg skal tilbringe 7 av sommerens uker.

Siden jeg teknisk sett har sommerferie nå, og hele neste uke er eksamensfri, er det klart for husbygging til den store gullmedalje. Annette og Stine har valgt å ha Elevenes-valg-uka si der, og gjett hvem som skal være arbeidssjefen deres? Yep, that's Kristine. Haha jintuttan ska få slite!!

Når vi snakker om hus.. vi har fått en ny velsignelse! Igår fikk vi en hel haug med FLOTT listverk GRATIS, det er mye mer enn vi har bruk for!!:D:D Gud er så vanvittig god..

Tilslutt en liten flause.. igår på gruppa begynte jeg å stemme gitaren mens de andre snakka. Den var fryktelig sur, men det som var rart var at alle strengene lå noen toner over pianoet - vanligvis pleier de å slakkes etterhvert, ikke strammes. Vel, jeg stemte og skrudde, til den låt prefekt. Så skulle vi begynne, og jeg skulle akkurat til å sette fingrene på gitarhalsen, da jeg gløtter ned og ser at et plekter er tredd innimellom strengene. Jeg fikk mine verste anelser, dro det ut og slo på en streng.. det låt forferdelig!!! Gitaren hadde vært perfekt stemma FØR jeg begynte, men siden plekteret var kilt fast hørtes det feil ut!! Utfallet ble total latterkrampe, og at Marianne måtte ta en kjapp nødstemming. Hehe..

Nå er det en stund siden jeg sist la ut et innlegg under kategorien "mindre smarte påfunn". Vel, det blir endra på nå. Fordi..

Igår sloss jeg og Annette. Det er egentlig bare lekeslossing, men flate å hardt vi slår. Men aldri i magen, ansiktet og sånne ting, bare der det gjør snydanes vondt, f.eks overarmene og låra..Vel, det ender som regel med at begge ikke klarer å slå mer, fordi vi har så vondt. Og så ler vi. masse. Og igår begynte vi på det samme viset. Litt ypping fra en av partene, og så er vi igang med sparking, bryting og slossing. Først ganske vennskapelig.. Men så satte Annette inn eit ordentlig skudd i overarmen min, sånn at den nesten ble lamma av smerte. Jeg kjente irritasjonen, og langet tilbake, og traff ho i hennes overarm. Begge ynker seg i smerte mens vi fortsetter kampen - ingen vil gi seg. Slaga blir hardere, allikevel er det fremdeles bare på tull. Men så.. samler Annette alle krefter for å slå til meg i armen, akkurat der det gjør forferdelig vondt. Men jeg får snudd meg akkurat idet hun skal slå.. og istedet for armen, treffer knyttneven hennes leppa mi! Hodet mitt slenges til siden, leppa sprekker og blodet begynner å renne.. AU!! Slosskampen ble på dette tidspunkt avsluttet, jeg blei DRITsur over at ho virkelig hadde slått til meg. Leppa hovna opp, og idag er den blå. Taktisk.

Men, jeg kan ialfal skryte av at jeg har vært i min første slosskamp med blodelig utfall. Hvis det er noe å skryte av..