Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

NÅ er tidspunktet kommet da jeg kan ønske meg selv og bloggen min velkommen til vestlandets storby, Bergen. Siden onsdag har jeg bodd her, blant våte, skarrende mennesker, og jeg må si at førsteinntrykket er bra. Selv om det regner så mye at jeg må gå i fullt regntøy + paraply for å holde meg tørr. Vel, nytt bosted krever forandringer - også på bloggen. Derfor nye farger. Det første innlegget fra andre siden av landet skrives seint på kvelden. Jeg sitter i senga på mitt lille rom i min lille loftsleilighet. Mine to samboere Anne og Elisabeth har gått til ro forlengst, ute er det mørkt, og for en gangs skyld trommer ikke regnet mot takvinduet mitt. Det er helt stille, det eneste jeg hører er lyden av klokka mi som tikker. Og jeg liker meg her. Ennå har jeg ikke blitt vant til følelsen av å kunne gjøre akkurat som jeg vil. Jeg kan stå opp når jeg vil, spise når jeg vil, legge meg når jeg vil. Ha så mye besøk jeg vil, dra så mye ut som jeg vil. Det er rart. Rart, men utrolig deilig. Jeg koser meg rett og slett. Selv om min kjære familie der hjemme i vakre Stokke er savnet. Det skulle nå bare mangle, etter 18 år sammen.

Vel, øyelokkene begynner å bli tunge etter en begivenhetsfull dag, som har bestått i gudstjeneste i KF, middag på Pastasentralen, besøk av Anne Guro og Linn Merethe, en tur til byen, og tilslutt film på storskjerm i AG's stue. Derfor avslutter jeg før jeg sovner helt, med et bilde fra Stokke...joda, Bergen er et fantastisk sted å bo, det er sikkert. Men på noen områder er Stokke, med sine åkrer, solskinn og dyr uslåelig..