Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Jeg savner å bygge hus. Rett og slett. Jeg savner å gå i arbeidsbuksa mi, den deilige, blå, med fullt av spisse spikere i lommene. Jeg savner hørselvernet med radio, det som skifta kanal for hvert skritt man tok, men som vi allikevel sloss om å få tak i først. Jeg savner den store, tunge spikerpistolen, den skarpe isolasjonskniven, lukten av fersk sagflis fra nysaga plank. Jeg savner den gode tonen vi hadde når alle var i gang med sitt, jeg savner synginga vår. Og ikke minst kaffepausene. De kveldene da vi måtte sitte med pledd over oss for ikke å fryse, da sjokoladen var iskald og kaffen aldri hadde smakt bedre. Fytti å jeg savner det.