Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Nå har det store skjedd - Kristine har gått fra å være 18 til 19 år. Forandringen var dessverre ikke så merkbar som ønsket var, men dagen har vært bra allikevel. Den startet med pakke på senga, sjokolade og burdagssang over tlf fra Stokke. Så fortsatte den på skolen med ikke mindre enn 3 bursdagssanger, etterfulgt av en nydelig lunsj til ære for meg. Da Camilla, den ene av våre kjære miljøarbeidere kom inn med sjokoladekake, var stemninga på topp. Helt til jeg nesten tente på håret mitt da jeg febrilsk ville blåse ut 19 lys på ett pust. Heldigvis antente det ikke, og jeg er fremdeles blond og langhåret. Men det lå en eim av svidd hår rundt meg lenge etterpå..

Hele klassen samla for lunsj..til ære for meg!:)

Så, etter min daglige gjøre-ingenting-og-prate-og-suse-rundt-på-KF-etter-skolen-frekvens, gikk Ingrid og meg hjem. Der ble jeg møtt av min kjære samboer Anne, som hadde bakt brownies til meg i bursdagspresang! O hvilken glede! Lykkelig som jeg var spiste jeg ikke mindre enn 2 stykker. Og ble kvalm.

Så gikk turen til pastor Askelands hus på Midttun, der vi sammen med ca 20 andre studenter skulle spise gourmet-middag. Og tror du ikke - jammen fikk jeg pakke og bursdagssang der og. En gitarstemmer var det som lå inni papiret, så nå kan jeg stemme gitaren helt selv, uten piano. Hurra!

Middagen var god. bortsett fra forretten da, som var soppsuppe. Du ser kanskje for deg en tynn suppe med biter av deilig sopp oppi, når du hører det ordet? Vel,det gjorde ihvertfall jeg. Men synet som møtte meg oppi koppen var noe helt annet enn tynn, delikat suppe. Har du noen gang vært på fisketur, fått en stor fisk, og sett at den rett og slett driter når den ligger på land? Vel, både konsistensen OG fargen på soppsuppa var slående lik dette. Delikat indeed.

Nå er jeg tilbake i min lille leilighet igjen, lykkelig og sliten etter dagens hendelser. Imorgen skal jeg vaske klær.

Godnatt!