Kristines beretninger...

På søndag var jeg på konsert med Rudi Myntevik her i Bergen. Og jeg må innrømme at jeg på forhånd hadde litt blandede forventninger til kvelden. Jeg har nemlig hørt litt ymse om Myntevik i det siste, blant annet at han har gått litt bort fra fokuset på Gud i sangene sine. Og det er jo trist, når det han er kjent for, nettopp er lovsanger.

Men, det varte ikke lenge før alle rykter og dårlige forventninger ble helt feid bort. For fra første og helt til siste tone var konserten en tilbedelsesstund uten like, med en fantastisk miks av gamle og nye sanger. Rudi var akkurat like bra som før, selv om sangene på det nye albumet ”Hvem har du alltid vært”(som forresten anbefales på det varmeste) nok er mer innviklet og kompliserte enn f. eks de tidligere slagerne ”Gud din skjønnhet” og ”Herre over alt”.

Og med et fantastisk band, bestående av blant annet flygel, 2 fioliner, 1 bratsj og 1 cello, kunne ikke musikkopplevelsen bli annet enn bra. Rocka låter med masse trøkk, samtidig som strykerne hørtes godt i bakgrunnen. Herlig! Jeg fikk rett og slett frysning på ryggen, så bra var det. Også trommisen må særlig nevnes. Ikke fordi han spilte så ekstremt bra, det har jeg for så vidt ikke kompetanse til å legge merke til, men fordi han gjennom hele konserten sang en nydelig andrestemme. Klokkeklar stemme, som gjorde seg veldig bra til Rudi sin. Flott samarbeid!

Som sagt, så var det en flott blanding av gammelt og nytt. Mest fra den nye plata så klart, men det var nok kjent stoff til at de fleste som har hørt noe av Rudi fra før, klarte å synge med på en god del av sangene. Han klarte også å få med seg publikum, til tross for at en god del av gjestene satt oppe på galleriet, eller bakerst i salen. Etter hvert ble det ganske så folksomt foran scenen, og da bandet dro i gang en gospel-frekvens, var det ikke noe å si på verken syngingen eller bevegelsen til de påhørende.

Det hele ble rundet av med de gode gamle ”Gud din skjønnhet” og ”Jeg faller”. Perfekt avslutning på en perfekt konsertopplevelse.

Takk, Rudi!