Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Jeg, som mange andre som leser denne bloggen, kaller oss kristne. Og vi kristne ber ofte for mennesker rundt oss, fordi vi vet at Gud har makt til å helbrede. Men, de fleste av oss har nok opplevd at det vi har bedt om ikke skjer, at de bønnesvarene vi så gjerne ønsker, ikke kommer, og at de vi så gjerne ville se friske, forblir syke. Slike opplevelser kan gi enorm skuffelse, og spørsmål som "hvorfor, Gud?", dukker opp og skaper sår på innsiden.

Bill Johnson, pastor i en menighet i Redding, California, snakket i høst om denne skuffelsen vi kan kjenne på. En kveld under en konferanse i Kristkirken, snakket han om 3 punkter som i hvert fall hjalp meg til å ha et nytt fokus når jeg ikke skjønner hvorfor Gud ikke gir de bønnesvarene jeg ønsker.

1. Hvis de du ber for, ikke blir friske, eller hvis det du ber om ikke skjer, er det viktig å vite at PROBLEMET ALDRI ER HOS GUD. Det er utrolig dumt å skylde på at han som har skapt oss, Gud, den allmektige, har mislykkes på noen som helst måte. Det er også noen som tror at det ikke er Guds vilje at alle skal bli friske. FEIL! Gud gjør kun underfulle ting, Gud er bare god. Jesus lærer oss i Matteus 6 at vi skal be om at Guds vilje på skje på jorden som i himmelen. Og finnes det sykdom i himmelen? NEI. Derfor kan vi være 100 % sikre på at vi ber etter Guds vilje når vi ber om helbredelse for mennesker. Det å skylde på Gud når noe skjer, gir et såret hjerte bare enda mer sår.

2. Ikke skyld på deg selv heller. Det produserer kun religiøsitet, og tanker om at DU BURDE GJORT MER. Si i stedet alltid at Gud er god. Da Davids sønn døde,( 2. Sam 12) gikk ikke David bort og klandret seg selv eller Gud. Han gikk rett inn i tempelet, og gav pris og takk til Gud! SI ALLTID AT GUD ER GOD!

3. Spør aldri Gud "hvorfor?". Bibelen forteller om en fred som overgår alt. Med mindre vi godtar at vi ikke forstår alt som skjer, kan vi ikke få denne freden som overgår alt. Det er når du er såret og skuffet at det er viktigst, - og vanskeligst - å si til Gud: "Jeg godtar at jeg ikke forstår". Først da vil du kunne få freden Gud snakker om.

Til slutt: Fyll deg med det Gud HAR gjort, i stedet for å fokusere på det han ikke har gjort. Fyll deg med vitnesbyrd om Guds herlighet!

Og fortsett å be - husk at Gud har gitt oss del i den samme kraft som reiste Jesus opp fra de døde!

På søndag var jeg på konsert med Rudi Myntevik her i Bergen. Og jeg må innrømme at jeg på forhånd hadde litt blandede forventninger til kvelden. Jeg har nemlig hørt litt ymse om Myntevik i det siste, blant annet at han har gått litt bort fra fokuset på Gud i sangene sine. Og det er jo trist, når det han er kjent for, nettopp er lovsanger.

Men, det varte ikke lenge før alle rykter og dårlige forventninger ble helt feid bort. For fra første og helt til siste tone var konserten en tilbedelsesstund uten like, med en fantastisk miks av gamle og nye sanger. Rudi var akkurat like bra som før, selv om sangene på det nye albumet ”Hvem har du alltid vært”(som forresten anbefales på det varmeste) nok er mer innviklet og kompliserte enn f. eks de tidligere slagerne ”Gud din skjønnhet” og ”Herre over alt”.

Og med et fantastisk band, bestående av blant annet flygel, 2 fioliner, 1 bratsj og 1 cello, kunne ikke musikkopplevelsen bli annet enn bra. Rocka låter med masse trøkk, samtidig som strykerne hørtes godt i bakgrunnen. Herlig! Jeg fikk rett og slett frysning på ryggen, så bra var det. Også trommisen må særlig nevnes. Ikke fordi han spilte så ekstremt bra, det har jeg for så vidt ikke kompetanse til å legge merke til, men fordi han gjennom hele konserten sang en nydelig andrestemme. Klokkeklar stemme, som gjorde seg veldig bra til Rudi sin. Flott samarbeid!

Som sagt, så var det en flott blanding av gammelt og nytt. Mest fra den nye plata så klart, men det var nok kjent stoff til at de fleste som har hørt noe av Rudi fra før, klarte å synge med på en god del av sangene. Han klarte også å få med seg publikum, til tross for at en god del av gjestene satt oppe på galleriet, eller bakerst i salen. Etter hvert ble det ganske så folksomt foran scenen, og da bandet dro i gang en gospel-frekvens, var det ikke noe å si på verken syngingen eller bevegelsen til de påhørende.

Det hele ble rundet av med de gode gamle ”Gud din skjønnhet” og ”Jeg faller”. Perfekt avslutning på en perfekt konsertopplevelse.

Takk, Rudi!