Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Det er lørdag 18. april, og livet er rett og slett herlig. Så herlig at det fortjener et innlegg her på min nedstøvete blogg. Det er helg, jeg har jobbefri (som jeg forsåvidt alltid har), lillesøster blir 19, og jeg skal i bursdag ikveld. I tillegg har det skjedd et under rundt meg, som jeg hvert år blir like fascinert over. Våren har nemlig kommet. Her i byen har gradestokken steget helt til 16 grader i skyggen, og i dag var Torgalmenningen nærmest preget av 17.maistemning. Glade mennesker over alt, som har finni fram solbrillene og sommerklærne fra ifjor. Overalt forandres farger fra vinterbrunt og grått til deilig lysegrønt, og så og si samtlige trær har fått friske skudd. På vei hjem fra skolen her om dagen gikk jeg forbi et kirsebærtre, som allerede stod i full blomst. Det er fantastisk, at det som for en mnd så helt dødt ut, nå våkner til liv igjen og gir både vakre blomster og deilige bær. Blir bare mer og mer imponert over Gud og hans kreativitet.



Det som imidlertid er litt synd, er at jeg for øyeblikket sitter inne i dette flotte været. Og grunnen til det, er at jeg rett og slett ikke kan gå ut, slik som jeg ser ut. Jeg er midt i en forvandlingsprosesss, forstår du. Fra å være Kristine, til å bli Sandy i Grease. Ingvild har utkledningsfest ikveld, temaet er filmhelter. Og da er det på med skinntightsen og høyhælte sko. Og krøller, ikke minst. Sandy hadde masse krøller. Det er dette jeg nå har forsøkt å gjøre noe med, med tanke på at mitt hår er ganske flatt. Så jeg har gått til innkjøp av hårruller, og har nå brukt ca 1 time på å forsøke å lage flotte, ryddige og systematiske rekker av hårruller i håret mitt. Slik som mamma gjør det.

Det var på ingen måte lett.

For det første mister man alt blodet i armene etter ca 2 sekunder, når man holder de over hodet. I tillegg er det fryktelig vanskelig å se i speilet og gjøre det man skal, uten at det blir speilvendt. For det tredje har jeg visst ikke helt teknikken på rullinga, så stramt opprullede krøller ble det ikke. Når jeg rister på hodet dingler samtlige ruller, og jeg bør helst sitte i ro slik at de ikke detter ut.

Så her sitter jeg og tørker, så stygg på håret at jeg ikke kan gå utenfor døren. Men heldigvis har jeg Spotify, en eske Toffefee og ikke minst Holberg sitt skuespill "Jeppe på bjerget", som må leses 5 ganger til før vi kjører i gang med et teaterprosjekt på tirsdag.

vel, det jeg egentlig kom hit for, var å reklamere for Bergen Bibelskoles reiseblogg. De har nå sendt ut 3 team til Filippinene, Bolivia og India, der de skal være i litt over 2 uker. Skolen har laget en felles blogg, der man kan følge med på hva som skjer på de ulike stedene.

Verdt å sjekke ut!

www.bergenbib.blogspot.com

God helg:)