Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Jeg savner å bygge hus. Rett og slett. Jeg savner å gå i arbeidsbuksa mi, den deilige, blå, med fullt av spisse spikere i lommene. Jeg savner hørselvernet med radio, det som skifta kanal for hvert skritt man tok, men som vi allikevel sloss om å få tak i først. Jeg savner den store, tunge spikerpistolen, den skarpe isolasjonskniven, lukten av fersk sagflis fra nysaga plank. Jeg savner den gode tonen vi hadde når alle var i gang med sitt, jeg savner synginga vår. Og ikke minst kaffepausene. De kveldene da vi måtte sitte med pledd over oss for ikke å fryse, da sjokoladen var iskald og kaffen aldri hadde smakt bedre. Fytti å jeg savner det.

Nå er min to ukers lange vinterferie straks over, og hvis vi ser bort ifra den første uka da jeg lå nede for telling, angrepet av influensa, kan dagene oppsummeres slik:

kl 10: Stå opp

kl 11: På plass i tomta, iført termodress og ca 100 andre plagg for å holde seg varm i 14 minus

kl 16: Hjem igjen til middag

kl 17: På med dressen igjen og tilbake i tomta

kl 20: Kaffepause

kl 22:30: Ferdig for dagen..

Med unntak av et par kvelder der jeg har lagt fra meg hammeren i 7-tia for å opprettholde mine sosiale bånd med andre folk enn familien, er det slik dagene har gått. Jobbing, jobbing, jobbing. Men du og du som jeg liker det!! Jeg og spikerpistolen har blitt fabelaktig gode venner nå, og tilogmed pappas hjemmesnekra, lett svaiende stilas får æren av mitt besøk. På de høyeste plankene faktisk. Hver dag lærer jeg noe nytt om snekring, og jeg merker at hodet mitt er fullt av uttrykk som bor'kle (bordkledning), 75'spiker og sløyfer, for ikke å snakke om stendere, bånnsviller og lekter. Men det er digg å jobbe. Digg å bli så sliten at kroppen føles som gelè når dagen er ferdig, digg å merke at jeg nå får inn spikeren med halvparten så mange slag som da vi begynte, digg å vite at en vakker dag (forhåpentligvis før Gjennestad kicker oss ut) står huset finito, og vi kan flytte inn. Dvs, resten av familien kan flytte inn, jeg flytter ut i samme øyeblikk. Litt dårli timing, menmen.

Vel. Nå er det snart sengetid for Kristine, for imorra er det knalltidlig opp, for arbeidsdagen min slutter nemlig kl 15. Da skal jeg, Lina og Linn Merethe ha mini-hestestevne i skogen hos Lina!!!Oh, looking SO forward to that.

Helt til slutt: De som har fått inntrykket av at mine mindre gjennomtenkte påfunn har druknet og forsvunnet i min barskhet, tar nok dessverre grundig feil. For å plukke ut et av mange små feiltrinn...

...putta en spiker i munnen i 14 minus....

Igår var den store dagen. Dagen de i gamle dager feiret med en dram. Dagen da byggeprosjektet vårt kom et godt hakk lenger. Dagen da takstolene kom opp!

Per Martin, Per Gunnar og Pappa stod på, og på entotre var takstolene oppe. Fantasic! Selv stod jeg trygt og godt i blomsterbutikken på Stokke hele dagen, og slapp å løfte en finger i tomta. Men, fint ble det selvom ikke jeg var der!:P Nå ser huset vårt faktisk ut som et hus, og ikke bare en lekestue. Og fra nå går det fort..smakksmakk, så er veggene oppe, smakk, så er gulvplatene lagt, smakk, så er panelet på plass og vips kan vi flytte inn. Stas!

Av en eller annen grunn har legg-til-bilde-knappen forsvinni herifra, så for å få sett vårt fantastiske hus må dere inn på album..=)

den siste uka har vi holdt på med støping av grunnmur i tomta, og tro meg - pappa har all god grunn til å være stolt av oss. I 10 timer jobba vi på lørdagen, med en liten pause midt på dagen for å spise havregryn. Og vi fikk gjort så masse! jeg og mamma blanda sement, Annette bærte leca-blokker, Helene og pappa murte..-ska si det gikk unna!

Undertegnede har også fått utvidet sitt noe ikke-til-å-skryte-av-kompetansefelt innenfor området sement, leca, isolasjon etc, så hvis du lurer på noe...-ask me!:P

I denne fantastiske helgen jeg skrev om i forrige post, hadde jeg planlagt å bruke noen timer av lørdags formiddag til å sove.. Det hadde blitt rimelig seint dagen før, jeg hadde fri fra jobben, alt var bare fryd og gammen..

Men tror du ikke... kl 0800, midt på svarte natta, ble jeg vekt av min mor, med setningen: Kristine, opp og stå,du ska vær me å riv hus idag!

Morgenstund har gull i munn, er det ikke sånn det heter?Vel, jeg kan trygt forsikre deg om at det var IKKE sånn den morgenen..

Men. Pliktoppfyllende som Kristine er, stod hun opp, kledde på seg sine arbeidsklær, spiste en stor frokost slik ordentlie arbeidskarer skal, og ble med sin mor og far bort til huset. Der var vi i ALTFOR mange timer, helt til bare grunnmuren stod igjen. Da regnet det imidlertid så kraftig at det rant strie bekker nedover låret mitt. Og det er IKKE en overdrivelse.

Sååe.konklusjonen er som følger: takk Gud for varme dusjer man kan hoppe inn i etter en slik dag!!:)

albumet oppussing er oppdatert med the latest news!:)

Nå er vi i full gang med oppussing i nyhuset, og på lørdag var vi så heldi å få hjelp av non skikkeli bra folk i menigheten.. I løpet av dagen ble den ene stua grunna, den andre ble både tapetsert og malt, lister og vinduer ble malt og gangen og et soverom ble også grunna....Tusen takk for hjelpa folkens!!

Sjekk ut album for bilder...:)