Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

I de siste åra har ironi blitt et daglidags fenomen blant ungdom, og overalt i ungdomsmiljø hører man en eller annen form for bruk av det. Dagens ungdom blir kalt for "den ironiske generasjon" med god grunn. Og det er mange som reagerer på denne måten å snakke sammen på. At man sier det motsatte av hva man mener, at man roser når man egentlig mener å kritisere, og kritiserer når man egentli mener å rose. For et par år siden hørte jeg på undervisning av Terje Dahle, som mente tydelig at ironi ikke hørte hjemme blant kristen ungdom. Den gangen skjønte jeg ikke hva som var så farlig med det, hvorfor denne bruken av tvetydighet skaper utrygghet i ungdomsmiljøer. Men siden da har jeg selv vært både offer og flittig bruker av ironi, og nå ser jeg helt tydelig hva Terje mente.

For en stund siden hilste jeg på en kamerat av venninna mi. Samme kveld var vi samlet hjemme hos henne, og denne kameraten var en av de som likte å bruke ironi. Jeg husker jeg laget noe mat på kjøkkenet, og spurte venninna mi om hun kunne overta, for jeg fikk det ikke helt til. Da brøt denne gutten, som var en god del eldre enn meg, inn foran alle som var der, og sa: Kristine, hva skal det bli av deg egentlig? Når du ikke klarer å lage mat engang?Hva slags husmor kommer du til å bli? Selvom jeg innerst inne var 99% sikker på at han egentlig tulla, og bare prøvde å være morsom, følte jeg meg utrolig utilpass, og visste ikke hva jeg skulle svare. Var det en skjult betydning i det? Var jeg dårlig til å lage mat? Syntes han at jeg ikke kom til å bli en bra husmor? Hadde jeg kjent han godt, hadde det vært noe annet, men da jeg akkurat hadde hilst på han, visste jeg ikke hva han egentlig mente, og det var forferdelig flaut og ekkelt å sitte der.

Og at ironi skaper utrygghet, er det ingen tvil om. Senere merket jeg selv at jeg "valgte mine ord" da jeg skullle snakke med denne gutten, nettopp fordi jeg var redd for å si noe feil, dumt osv, som han kunne kommentere. Det bare ble sånn automatisk. Jeg ble utrygg når jeg var sammen med han.

Dette var med en helt ukjent person. Men faktisk, selv med mine nærmeste venner, føler jeg at ironi ikke alltid er gøy. Det er klart, vi tuller masse og bruker mye ironi, og mye av det er bare med på å bringe litt latter inn i samtalene våre. Men når jeg kommer på skolen om morgenen og mine nærmeste sier " så fin du er på håret idag, Kristine", og jeg ikke vet om de mener det eller om de syns jeg er forferdelig, synes jeg ironien har gått for langt. Eller når ei venninne av meg sitter og forteller noe hun synes er skikkelig interresant, og noen av oss andre som hører på, plutselig kommer med et veldig interessert spørsmål om det. Når "offeret" da begynner å svare, i den tro at den som spurte har lyst til å vite mer, begynner personen bare å le, fordi det ikke var interessant i det hele tatt. Da føler man seg dum, rett og slett.

og den følelsen er helt forferdelig. Når du glad forteller om noe du har skjønt, og personen du sier det til utbryter: "nei, er det sånn det skal gjøres!!?", og du like oppspilt svarer "ja, det er akkurat sånn, jeg skjønte det nå!"... bare for å se den andre personen begynne å le, og du skjønner at det egentlig var du som skjønte det sist, føler man seg ydmyket og dum. Neste gang blir det automatisk slik at du tenker deg litt mer om før du sier noe, i frykt for at det kan være dumt eller teit.

Dessverre har jeg selv vært en særdeles flittig bruker av ironi. Og jeg vet jeg har gjort personer uttrygge pga det. Jeg har spilt volleyball med folk jeg ikke kjenner særlig godt, og sagt "oi, det var et fantastisk slag" når de egentli bomma veldig. Jeg har smilt og sagt: "Så flink du er!" når jeg egentlig mener det motsatte. og det verste er når personen oppriktig sier "takk", og tror på deg. Da føler man seg skikkelig råtten.

Etter mine erfaringer mener jeg at ironi ikke hører hjemme blant noen. Mange mener at i en vennegjeng er det helt ufarlig og bare trygt å bruke ironi, men jeg tror ikke det. Jeg tror ikke du vil finne èn setting der du kan være 100%sikker på at ingen blir såra eller uttrygg av det du sier, ikke engang blant dine søsken. Og jeg vet mange mener at det er overdramatisk å si at all ironi burde kuttes ut. Men jeg tror det hadde vært det beste. Hvorfor kan man ikke bare si hva man mener, istedet for å gjøre folk uttrygge ved å si det motsatte? Hvorfor kan ikke ungdom lære seg å kunne rose noen uten å måtte skjule det i en motsatt betydning? Jeg har ihvertfall gått inn for å prøve å kutte ut ironien i språket mitt. Og jeg er på langt nær der jeg vil være, men jeg har ivhertfall begynt.

Mens derimot.. selvironi er jeg helt for! Å ta seg selv uhøytidelig, kunne få andre til å le av seg selv, å kunne bruke flauser osv til å skape litt latter, er en fantastisk egenskap. Det er ingen mennesker det er så gøy å være med, som de som kan le av seg selv, og ikke går i skammekroken når de har dummet seg ut. Så..mitt råd på denne søndagskvelden:

Før IRONIBRUKEN din over til SELVIRONI..

Da blir nok verden et bedre sted å leve i.

Denne helga har vært veldi bra. Grunn: Min kjære onkel Arnljot og tante Eva fra Sunnmøre har vært her på besøk, for å hjelpe oss litt på huset! Det var trolig kosli å se de igjen, de er rett og slett noen fantastiske mennesker det er GILDT å være sammen med. bare synd det blir så sjeldent.. Gjennestad skulle liggi litt nærmere Sunnmøre!

Kvelden ble avsluttet me å få dusja bort litt av byggestøvet, før vi spiste GOD mat og så på Eurovision.. Avstemninga så jeg imidlertid på hybelen til Ragnhild, der Per Evind, grandprix-entusiast som han er, hadde satt opp lister og rangert artistene etter hvem han trodde kom til å vinne. Overraskende mange av hans beregninger stemte med resultatet! Vel, jeg må si jeg synes mye av Grand Prix har blitt litt jalla. For å nevne noen innslag som med fordel kunne vært utelukka:

ukraina,(som forresten kom på 2.plass!hva skjer med verden..) med sine transvesitt-liknede sølvfigurer.

Storbrittania og deres flyvert/vertinne-show. Utrolig barnslig og sukkersøtt.

Men, Serbia, som vant, var ikke det værste jeg har hørt, det skal sies.

tilsutt.. Bergen Bibelskoles studenter er for tiden ute i praksis rundt om i verden. og.. vil du bli litt oppmuntra?ta en titt innom websida deres, der de skriver rapporter om hva som skjer. GUD ER GOD!!

Igår var det russens dag i Tusenfryd!

Vår røde 7-seters karavelle ble for anledningen døpt til russebilen -Once-, og kl 15 dro vi fra Gjennestad. Meg og Mary var sjåfører, og Simon, Linda,PT, Joacim og Siv Helen satt baki og holdt stemninga oppe. Etter litt om og men kom vi fram til Tusenfryd i 6-tia, og hadde non timer me masse moro, masse karuseller og MASSE køventing.. et av dagens høydepunkt var imidlertid at min kjære Kristin, som har vært i Australia i et år, plutselig ringte midt i en av de lange køene. STAS å snakke me ho igjen! Kl 11 stengte parken, litt for tidli synes jeg, og vi satte nesa hjemover. Etter litt bomkjøring havna vi innom Oslo, så da har jeg kjørt der og. halv 2 var vi hjemme, etter en kjempekoseli tur!!

Idag har vi hatt vanndag på skolen. Dvs - russen mot grunnkursingene. Vann er sentralt. Strategien vår var å omringe røykehjørnet, og sprute ned de som var der. meningen er at grunnkursingene ska bli våte. IKKE russen. Dette er handlingsforløpet:

1. Kristine og de andre medrussene løper mot røykehjørnet med bøtter med vann i hendene. Kristine velger ut sitt offer: Erik.

2. Kristine og medruss Ingrid nærmer seg offeret, Ingrid litt foran Kristine.

3. Idet Ingrid kaster sin bøtte på Erik, slår hun til bøtta til Kristine, som Kristine har løftet opp foran ansiktet, klar til å kaste.

4. Kristine får hele bøttas innhold i ansiktet.

5. Kristine blir litt overlumpet over all denne vannmengden på en gang, og blir stående et sekund stille. Samtidig forsvinner resten av hennes medruss tilbake i sikker sone.

6. Kristine står som alene russ midt på røykehjørnet. Erik nærmer seg med farlig mye vann med seg.

6. Erik spruter først Kristine ned, så holder han henne fast. Kristine snur seg rundt, og står plutselig ansikt til ansikt med brannslangen, som Kenneth har hentet.

7. Kristine blir VÅT.

Igår, to uker etter alle andre, kom endelig russekorta mine. Jeg har ventet og ventet, og det var bra godt å endelig ha den lille eska i fanget. Men.. om det bare hadde vært så vel. Da jeg åpna eska, - det var forsåvidt midt i timen, jeg klarte ikke vente lenger - fikk jeg til min store forskrekkelse se at korta var KNALL ORANSJE!! Hva skal en rødruss med oransje russekort!?!? Fortvilelsen var stor, og jeg kan nok ha fått utstøtt et aldri så lite fortvilelseshyl der jeg satt.

Nå sitter jeg med 400 oransje rødrussekort. How cool is that. Jeg har allerede tatt saken i hendene, og har sendt mail til russeservice og spurt om hvorfor mine vakre, RØDE kort jeg laga på datan, nå har fått en varm, oransje farge.

Noe langt koseligere.. i går var det natt til 1.mai! Russetidens offisielle start, kvelden der alle skal ut å feire. Vi hadde vel egentlig tenkt oss til Skjellvika, et russetreff i Sandefjord, men det ble ikke noe av. 370kr bare for å komme inn på en strand for en kveld!! Det var langt over min formues bæreevne, særlig siden jeg akkurat har svidd av et par lapper i Praha.

Istedet dro jeg og 6 andre til Melsomvik og grilla! Fullmåne, stjerneklart, engangsgrill på et berg like ved sjøen, masse pledd, gitar.. rett og slett kos! Bortsett fra noen ta-hånd-om-alt-for-fulle-folk-episoder, et bål som brannvesenet kom og slokka, og et møte med en gjeng som bare var ute etter bråk, var kvelden super. den endte med at vi gikk hjem til Gjennestad i 2-tia. Det tok ca 1 time, og det var GODT å legge seg under dyna.

Nå er klokka 2, jeg har akkurat stått opp, og jeg er litt frustrert over at jeg sov så lenge, for jeg hadde MYE å fylle dagen med.

Ha en fantastisk 1.mai!!

jo, det skal jeg fortelle deg.

det var fredag. Kristine og de andre i familien hadde jobba i huset i noen timer, og satt nå inne i arbeidsstua og hadde pause. Kristines mamma hadde akkurat tent noen lys, og en fin, liten fyrstikkeske lå igjen på bordet. Rett foran Kristine. Kristine tok fyrstikkesken, og spurte sin mor om hun ikke ville se et aldri så lite fyrstikktriks. Jo, det ville hun gjerne. Trikset gikk ut på at Kristine skulle tenne en fyrstikk, blåse den ut, supe inn røyken, for så å blåse noen fine røykringer. Kristine tente, Kristine blåste ut, og Kristine beveget fyrstikken, som fremdeles glødet, fort fram og tilbake foran munnen for å få supet inn mest mulig røyk. Men akkurat i det øyeblikket fyrstikken suste fram g tilbake foran leppa, må Kristines koordinatsystem ha fått en liten kortslutning, for plutselig sendte Kristine fyrstikka rett i leppa si! Det formelig freste da den glødene treklumben traff den tynne huden.. AU!

Kristines søster Helene, og Kristines mamma Jorunn satt og så på hendelsen. Og nå tror du kanskje at de syntes fryktelig synd på Kristine, som hadde brent seg så fælt. Men neida, der i gården er det ingen medfølelse å få.

De skrattlo så tårene trilla..

Nå, to dager etterpå, klarer ikke Kristine smile ordentlig, og hun klarer heller ikke ta store biter av mat. Da gjør det nemlig fryktelig vondt i leppa.

Konklujson: 1. Kristine burde ikke få leke med fyrstikker. 2. Kristine burde slutte å tøffe seg med alle sine triks.

Hvis du kaster et blikk ned på forrige innlegg, kan det tenkes at du tenker at Kristine kanskje er litt sur. Men der tar du feil. JA, det var dritt at jeg ikke fikk russekorta, men idag skjer det nemlig noe så bra, at smerten og sorgen over de forlengst er borte. :)

Fordi..

Jeg skal kjøpe gitar idag!

En nydelig, svart morgan-girar med stålstrenger.. på tilbud! Var og prøvde den i byen igår, og straks skolen er slutt fyker jeg av gårde for å kjøpe den. Jeg har ønska meg gitar kjempelenge, og en av tingene jeg visste jeg MÅTTE ha før jeg flytta ut, var en gitar. Og nå har jeg finni et prakteksemplar!:D

I tillegg drar jeg og resten av klassen til Praha imorra. ÅH det blir så digg! En uke midt i Praha sentrum, der vi skal innom den flotte borgen, se på mye fin arkitektur, spankulere i de flotte gatene og ikke minst SHOPPE. En dag i Berlin får vi også, så dette blir nok ein heidundrandes flott tur i det som sies å være verdens vakreste by.

LIVET ER GODT

Nok en gang har Kristine erfart at det lønner seg å holde orden på ting..

Og nok en gang gjelder det årets russeustyr. Hvis det er noen som leser denne bloggen i ny og ne, husker man kanskje at jeg for en stund siden skrev at jeg ikke fikk betalt russeutstyret til fristen.. Følgene etter det feiltrinnet var at jeg måtte ut med dobbelt så mye.

Vel, som om ikke det var nok..

Background: Russekorta skulle komme i forrige uke. Hver dag har Kristine mast og spurt innkjøpssjefen om korta har kommet, hun har sjekket skolens post og gått rundt med lengsel etter å få disse små, røde kortene.

Og idag kom de. Endelig. Kristine hoppet høyt av glede, og tittet forventningsfullt ned i den store esken, klar til å motta sin lille pakke. Og hun ventet og ventet, så på, med begynnende engstelse, at en etter en av de små pakkene ble sendt ut til de andre i klassen. Tilslutt... var det ingen pakker igjen, og Kristine hadde ikke fått.

ALLE fikk utenom meg!

Hvorfor?

STRAFF for at jeg glemte å betale til fristen...

Som en liten trøst kommer de etterhvert, i begynnelsen av mai. Men allikevel.. det var litt surt.