Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Idag er en nydelig dag.

Sola skinner fra skyfri himmel, og står jeg stille et sekund og myser opp mot den, kan jeg kjenne den varme i kinna. Den harde, glatte snøen på bakken har blitt til sørpe, og noen steder nedover gata har bar asfalt dukket opp. Jeghar lyst til å gå ut i friminutta - ikke bare for å løpe over til internatdelen for å finne nærmeste tekopp å varme seg på - men for å bare kose meg. Selv om faren for å bli truffet av en snøball eller to er ganske stor. Rett og slett en DIGG dag, DIGG natur og ikke minst en DIGG Gud, som har laga alt dette for oss!!!

Så..NYT dagen til det fulle og GLED deg over alle de små og store tinga Gud har gitt deg!!

To som ialfal vet å nyte dagene..:)

Har du noen gang drømt om å ri på en hest på en skogsvei hvit av snø, mellom store, majestetiske grantrær tunge av nysnø, mens de eneste lydene du hører er hestens hover som treffer bakken?

Det har jeg, helt siden jeg så tre nøtter til Askepott for første gang. Og tror du ikke -  igår gikk drømmen i oppfyllelse!

Stedet var på Holt i Stokke, nærmere bestemt på den nydelige gården til Lina og hennes familie. Etter litt hestemating, hestestell og hestefanging (min søte hoppe stakk av da jeg skulle inn å hente hanskene) red vi en fin tur bortover veien. Og det var utrolig digg, er sikkert 4 år siden jeg red forrige gang. Turen fikk imidlertid en brå slutt da vi plutselig kom til en bil som hadde kjørt seg fast. Lina steg av for å hjelpe, og jeg stod igjen med to hester som aldeles ikke likte hverandre. Da den ene beit den andre i rompa, og begge begynte å hoppe og danse rundt meg, kan man vel si at nervøsiteten var tilstede. bedre ble det ikke da Linn Merethe, som fremdeles satt i salen, begynte å ri avsted. Før jeg rakk å spørre hvor hun hadde tenkt seg, ropte hun, litt fortvilet: Kristine! Den går sin vei!!

Da lo jeg godt.

Vel, det hele endte bra. Jonern dukka plutselig opp i sin kassebil, bilen ble dratt opp og vi red hjem igjen. Det må sies at tilbakeveien gikk EN DEL fortere enn skritt-gangen til. For planen min var å ri i lett trav tilbake, men hester har en tendens til å "gire opp" når de skjønner at det bærer hjem til matskåla. Og det skal jeg si deg min kjære hest gjorde. Til slutt gikk det i vill galopp, og da jeg plutselig kom til en nesten 90 graders sving så jeg for meg meg selv fortsette rett fram. Men det gikk bra, jeg satt på hele veien, og det var en vanvittig digg tur, spesielt slutten.

Resten av kvelden gikk slik:

Hest og slede inn i skogen, der vi grilla pølser og marsmallows

pizza tilbake hos Lina

film

kortspill

Kort oppsummert: En utrolig fin dag!!

Hesten, med dombjeller og slede.. nydelig!?

Linas totalt bedårende hund - King..

Kos

Linn Merethe og Kristine

Nå er min to ukers lange vinterferie straks over, og hvis vi ser bort ifra den første uka da jeg lå nede for telling, angrepet av influensa, kan dagene oppsummeres slik:

kl 10: Stå opp

kl 11: På plass i tomta, iført termodress og ca 100 andre plagg for å holde seg varm i 14 minus

kl 16: Hjem igjen til middag

kl 17: På med dressen igjen og tilbake i tomta

kl 20: Kaffepause

kl 22:30: Ferdig for dagen..

Med unntak av et par kvelder der jeg har lagt fra meg hammeren i 7-tia for å opprettholde mine sosiale bånd med andre folk enn familien, er det slik dagene har gått. Jobbing, jobbing, jobbing. Men du og du som jeg liker det!! Jeg og spikerpistolen har blitt fabelaktig gode venner nå, og tilogmed pappas hjemmesnekra, lett svaiende stilas får æren av mitt besøk. På de høyeste plankene faktisk. Hver dag lærer jeg noe nytt om snekring, og jeg merker at hodet mitt er fullt av uttrykk som bor'kle (bordkledning), 75'spiker og sløyfer, for ikke å snakke om stendere, bånnsviller og lekter. Men det er digg å jobbe. Digg å bli så sliten at kroppen føles som gelè når dagen er ferdig, digg å merke at jeg nå får inn spikeren med halvparten så mange slag som da vi begynte, digg å vite at en vakker dag (forhåpentligvis før Gjennestad kicker oss ut) står huset finito, og vi kan flytte inn. Dvs, resten av familien kan flytte inn, jeg flytter ut i samme øyeblikk. Litt dårli timing, menmen.

Vel. Nå er det snart sengetid for Kristine, for imorra er det knalltidlig opp, for arbeidsdagen min slutter nemlig kl 15. Da skal jeg, Lina og Linn Merethe ha mini-hestestevne i skogen hos Lina!!!Oh, looking SO forward to that.

Helt til slutt: De som har fått inntrykket av at mine mindre gjennomtenkte påfunn har druknet og forsvunnet i min barskhet, tar nok dessverre grundig feil. For å plukke ut et av mange små feiltrinn...

...putta en spiker i munnen i 14 minus....

Influensaen herjer over hele vårt vidstrakte land, og tror du ikke at den har gått inn for landing på stakkars Kristine og. Here I am, med et hue som føles som en ballong, muskler som verker og bein som knapt kan holde meg oppe..

Men da jeg lå foran tv'n istad og så på God Morgen Norge, som er det eneste interessante tv'n har å tilby på formiddagen, var det et intervju med "humordoktoren", som de kalte han. Og han sa at det var viktig å ha humor når man er syk, og tenke på noe positivt. Som et eksempel sa han at hvis man har et glovhett febervarmt hode, kan man tenke på hva man assosierer med det. Jo, sydentur såklart, og mange timer midt i solsteika. Med andre ord: Feberen er en gratis sydentur, og du trenger ikke engang gå ut av huset! Lo godt av den, altså..

Vel, jeg har ikke vært i noe sydenland, det nærmeste jeg kommer er Italia. Så for å oppmuntre meg selv ved å tenke på bedre tider: Et bilde fra tykkeste Milano i april, der meg og Hilde Marie akkurat har brukt ca 8 timer på å svi av en good del penger..:)

Nå har jeg laga et album der jeg hver uke kommer til å skrive littegrann om et av de menneskene jeg setter utrolig stor pris på. Førstemann (kvinne) ut er Elisabeth, check her out!!

på www.gjennestad.no er det forresten lagt ut noen bilder fra en aketur vi hadde her om dagen...:)

Noen av bildene:

Kristine i fritt fall...

Ragnhild blir et ulykkelig offer for Kristines råkjøring. (det er ikke jeg som har tegna..) 

AAARGH!

Kristine fikk for LENGE siden en regning fra Russeservice på 419 kr. Egentli koster alt russeustyret 850 kr, men med masse rabatter ble det bare 419. Denne regninga skulle betales før 16 januar.. Kristine glemte av hele regninga, og la den i permen sin. Hun kom på den 5 februar, og forta seg å betale, pusta lettet ut og tenkte jess, det gikk bra. Men idag kom det en ny regning, ALLE RABATTENE hadde blitt sletta og jeg må betale 421 kr til!!!!!!

At jeg aldri kan lære..

de som har lest innlegget "Flaut...", skjønner hva jeg mener..:P

http://kristinesandvik.blogspirit.com/archive/2006/12/ind...

Igår var den store dagen. Dagen de i gamle dager feiret med en dram. Dagen da byggeprosjektet vårt kom et godt hakk lenger. Dagen da takstolene kom opp!

Per Martin, Per Gunnar og Pappa stod på, og på entotre var takstolene oppe. Fantasic! Selv stod jeg trygt og godt i blomsterbutikken på Stokke hele dagen, og slapp å løfte en finger i tomta. Men, fint ble det selvom ikke jeg var der!:P Nå ser huset vårt faktisk ut som et hus, og ikke bare en lekestue. Og fra nå går det fort..smakksmakk, så er veggene oppe, smakk, så er gulvplatene lagt, smakk, så er panelet på plass og vips kan vi flytte inn. Stas!

Av en eller annen grunn har legg-til-bilde-knappen forsvinni herifra, så for å få sett vårt fantastiske hus må dere inn på album..=)