Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Da jeg meldte meg og min søster Helene på årets nyttårsfestival, må jeg ha vært litt omtåket. Jeg fikk nemlig meldt meg selv på workshoppen "Band", og Helene på "Dans". Oi, tenker du kanskje. Og jepp, det var akkurat det vi tenkte også, da vi kom på KF kvelden det hele begynte, og oppdaget forferdelsen. For hva i all verden gjør Kristine med sine kun-egnet-til-lovsang-på-gruppa-talenter på gitar og piano, på band-workshop? Og Helenes aldeles urytmiske dansefot på danseworkshop?

Problemet var et faktum og fortvilelsen var stor.

Det ble ikke bedre da Jostein, snill som han var, liksågodt fylte ut den lista man måtte skrive seg på for meg, med instrument og favorittband. Munnharpe, stod det ved siden av navnet mitt.

Men...

Heldigvis fins det mennesker som René og han band-duden, Sven Å-etellerannet!!De fikk bytta oss glatt over til workshoppen vi følte oss litt mer hjemme på, nemli..FOTO!

Og det er ikke akkurat til å stikke under en stol at linselusene Kristine og Helene liker foto. Vi rett og slett LOVE it, både foran og bak kameraet. Og me fancyfancy studio, digg musikk, dyktige mennesker og stashy utstyr hadde vi non timer der vi virkeli KOSA oss.

Noen av resultatene:

Idag var det første skoledag. Jeg gledet meg aldeles ikke, men det ble litt bedre da jeg skjønte at jeg ikke begynte før til 2. time. Gleden ble fort brutt igjen da jeg kom inn i klasserommet, andpusten som vanlig (av en eller annen grunn er jeg alltid for sent ute, og må løpe opp den laange gata..)og forstod at vi skulle ha 3 timers engelskprøve. For de som var på skolen igår var dette intet nytt, men igår satt nemlig jeg på toget hjem fra Bergen, og hadde overhodet ingen mulighet til å vite at vi skulle ha prøve. Så. Da var det rett hjem igjen for å finne ordbok, løpe opp gata på ny og bli like andpusten, og så sette seg ned. Og prøva kom, jeg tenkte: hjelp, og la meg ned på pulten et øyeblikk for å skrape sammen det jeg kunne finne av inspirasjon i min fremdeles-i-feriemodus-hjerne..

Jepp, jeg sovna. En halv time senere våkna jeg, og skjønte at jeg hadde fryktelig dårlig tid. Og jeg skrev og jeg skrev og jeg skrev, om hvorvidt England burde fortsette med sitt monarki eller ikke. Hadde ikke peiling på emnet, menmen. Det får gå som det går.

Men det var egentli ikke det jeg skulle skrive om. For.. idag i lunsjen satt jeg og noen andre å snakka om det å dø, om hva vi trodde kom til å skje etterpå, og om vi var redde for det. Og jeg kjente at jeg bare er SÅ takknemlig for at jeg vet hva som skjer med meg etter døden, at jeg ikke trenger å lure på om jeg kommer til å bli en flue, eller bare sveve rundt i ingenting.. Gleder meg egentli til å dø, og er aldeles ikke redd for det. Men det jeg er redd for, er å dø uten å få mer av Jesu lengsel for mennesker. Har så lyst på enda mer av hans kjærlighet til de rundt meg, så mye at jeg ikke kan være sammen med ikke-kristne uten å tenkte etter hver mulighet til å få fortalt dem om det jeg har opplevd.

amen!

Plutseli er jula forbi. Helt siden oktober har jeg hatt julestemning, gått rundt og hørt på julesanger, tenkt at "i år skal jeg være mye raskere med julegavene", venta på snø, alle vanlige julestemningsting..og VIPS, så er det januar, pappa brenner opp juletreet og alt er som før. Nesten sånn at jeg ikke rekker å nyte ferien før den er over. Men, det viser vel bare at det har vært gode dager..

Vel. Uansett tenkte jeg dere skulle få innblikk i noen små glimt som har gjort denne julen til det den var..

- Siste skoledag, bittelillejulaften. Hele skolen i fakkeltog til kirken, ledet an av Josef og hans møy Maria, som såklart red på et ordentlig esel. Jepp, Maria det var meg.

- Da jeg kunne gå ut fra blomsterbutikken kl 5 lille julaften etter 3 dagers jobbing og vite at det var et helt år til neste gang jeg behøvde å tenke mer på julestjerner, julegleder, amaryllis, svibler og azalea..

- Da Helene skulle ta ut flisa i fingeren min, tente et stearinlys og putta så luggen i flammen.. LATTIS!

- pinnekjøttmiddagen på julaften

- julegaven fra Anne Guro, en ramme med mange bilder av våre vakre og mindre vakre påfunn opp gjennom tidene..så kosli at jeg nesten kjente tårene komme!:)

- 1.juledag, som bestod i filmer på tv, mammas julebrød, slækkingslækkingslækking..

- krydderpakking i veksthusa tidlig 2. juledag. Stas egentli!!

- Nattoget til Bergen og Nyttårsfestivalen med annette, Inger Marie og Josein. Mye latter!!

- sene kvelder hos Anne Guro og Maria

- det møtet da mobilen ringte akkurat da jeg skulle lese et bibelvers høyt.. Jeg var på vei ut for å ta den, men Knut Osland sa: Hiv fra deg mobilen og kom fram hit og les det! Endte med et knallsterkt møte med Gud.. Halleluja for mobiler!

- da vi på Den Store Vaskedagen satt 5 stk inne på kjøkkenet på KF og ikke skjønte hvordan vi skulle få starta vaskemaskina..

-togturen hjem. Hele gjengen fra Stokke på såkalt Familievogn. Altså: Tilrettelagt for småbarnsfamilier. Dvs:Mange barn, mye lyd..festli!=)

Herlig jul, Herlige mennesker,og ikke minst Herlig Gud, som står bak alt dette..!!

Nå skal jeg fortelle om noe dumt som hendte Kristine for en stund siden. Og det som ihvertfall er dumt, er at den eneste Kristine kan legge skylden for denne dumme hendelsen på, er seg selv og ingen andre.

Nå skal dere høre.

1. Kristine sender inn søknad til lånekassen, for å få stipend. Hun er tidlig ute, og føler seg veldig flink og ordensfull.

2. Kristine får svar fra lånekassen, hun har fått 10500 kr i stipend. Kristine blir glad og roper: Hurra.

3. Kristine får et gjeldsbrev som hun må levere i banken innen en viss frist for å få pengene..

 ..*rødme lett*..

4. Kristine roter bort gjeldsbrevet og glemmer det hele av..

5. Kristine får et brev fra lånekassen, der det står: Ditt stipend er ANULLERT. Kristine blir lei seg, river seg i håret og roper: Skit! (på norsk)

6. Kristine synes det hele er flaut, og er sint på seg selv fordi hun er så distre, vimsete og rotete. Pappan til Kristine blir også en smule sint, og sier hun tar altfor lettvint på penger. Hun må bli mer ansvarsfull.

7. På grunn av det manglende stipendet minker pengesummen på Kristines konto, og plutselig står det minus foran summen. Kristine river seg enda mer i håret og roper: Skit. Skit. (fremdeles på norsk)

8. Men så kommer redningen! Lånekassen sier at hvis Kristine skaffer en bekreftelse på at hun har vært og fremdeles er i utdanning, er det en liten sjanse for at hun allikevel kan få pengene.

9. Kristine hiver seg rundt fortere enn man kan si tyttebærkrem, og sender en bekreftelse.

10. To uker etterpå får Kristine brev fra lånekassen, der det står: Søknaden din er behandlet og invilget. Kristine blir KJEMPEGLAD og roper: Hurra. Hurra.

11. Kristine får et gjeldsbrev som hun må levere i banken innen en viss frist for å få pengene..

12. Kristine poster det MED EN GANG, og IDAG KOM HELE HØSTENS PENGESUM; 5500 kr, INN PÅ MIN KONTO!:)

den siste uka har vi holdt på med støping av grunnmur i tomta, og tro meg - pappa har all god grunn til å være stolt av oss. I 10 timer jobba vi på lørdagen, med en liten pause midt på dagen for å spise havregryn. Og vi fikk gjort så masse! jeg og mamma blanda sement, Annette bærte leca-blokker, Helene og pappa murte..-ska si det gikk unna!

Undertegnede har også fått utvidet sitt noe ikke-til-å-skryte-av-kompetansefelt innenfor området sement, leca, isolasjon etc, så hvis du lurer på noe...-ask me!:P

I går hadde vi fysisk geografi de to siste timene. Jess, akkurat like kjedelig som det høres ut som. Og vi skulle se på film. Alle lysene i klasserommet ble slukket, Kristine satt med varm jakke og et tjukt skjerf, ute regna det, filmen handla om jordens vannmangel, og det var en professor med skarre-r som snakka hele tiden.. Kristine la seg godt til rette på stolen med begge beina oppå pulten..og sovna såklart. Dette er forsåvidt intet skjeldent fenomen, men det uvanlige var at jeg sovna ORDENTLI. Ikke bare sånn slumring. Og nå har det seg slik at Kristine, idet hun sklir over fra halvsoving til det dype drømmeland, pleier å drømme at hun detter ned et stup. Da skvetter hun til og bråvåkner.

hehe..du kan vel tenke deg fortsettelsen.. Idet jeg i denne geografitimen føyk inn i skikkelig soving, datt jeg såklart ned stupet, og skvatt så mye jeg smalt begge beina hardt i pulten og datt så av stolen. Alle i klasserommet skvatt, alle snudde seg, læreren skjønte at jeg hadde sovi bort halve den viktige pensum-filmen, og Ågot som satt ved siden av meg fikk latterkrampe.

Jeg sov ikke resten av timen, for å si det sånn.

Idag har jeg oppdaget en FORFERDELIG ting med å bli 18 år. Det har ikke vært SNEV av negative sider ved det i det HELE tatt, helt til idag. Utenom at mamma og pappa bruker det mot meg når jeg oppfører meg barnsli. Men det er nå så. VEL, nå skal du høre..

Idag kom det julegaver fra tante fra Finnmark. Og gjett hvor mange pakker det var oppi eska?

3!!!

En til Annette, en til Helene og en til mamma. MEN IKKE SÅ MYE SOM ET LITE KORT TIL KRISTINE!

Og eneste grunn til det er at jeg er blitt 18. Bare fordi jeg ulykkesalig har bikket over fra barnas til de voksnes verden er jeg totalt glemt, visket vekk fra min slekts tanker. Hvilken uskrevet lov er det som sier at bare man blir 18 så skal man ikke få julegaver!?!?

Så jeg har begynt å forberede meg på en trang jul. Vurderer å kjøpe julegaver til meg selv, for å i det hele tatt ha noe å se fram til, men for første gang i mitt liv har jeg brukt så mye penger at det står et fint minustall foran summen på kontoen min. NOT FUNNY AT ALL i disse førjuls-pengesluke-tider.

Så hvis noen vil forbarme seg over meg, ved enten å sende en finfin gave i posten, eller sette penger inn på kontoen min, så er dere hjertelige velkomne til det. Kontonr er:9901..neida bare kødda.

God adventstid!