Kristines mer og mindre seriøse beretninger...

Ida har jeg mye å fortelle. For det første gikk russerevyen KNALLBRA. 25000 kr fikk vi inn til organisasjonen MOT, og folk var skikkeli imponert over hva vi hadde fått til. Selv parodierte jeg historielæreren vår Jostein, danset og koreograferte åpningsdansen, sang i et par kor-sanger og ikke minst var jeg en flørtende Paris Hilton på kjendisparty. En utrolig morsom og slitsom tid!

For det andre sola jeg meg for første gang igår. Allerede etter en halv time tittet de første fregnene fram, og jeg trakk raskt slutningen om at jeg nok ser en fregnefull tid i møte. Men tror du ikke - mens jeg satt der i solsteika fikk jeg plutselig øye på årets første hestehov!! Søt, liten og gul stakk den opp fra grusen, og da kjente jeg lykken boble så inni meg at jeg var nødt til å takke Gud. Kan du tenke deg - sitte i sola midt på dagen med gode venner, og plutselig få se årets aller første spire av Guds skaperverk titte fram. VAKKERT!

FOR DET TREDJE..Min kjære Hilde Marie har kommet hjem fra et 3 ukers langt praksisopphold i Nederland! Var DIGG å se ho igjen! Og tror du ikke jeg fikk nederlandsk godteri i gave.. Det må sies at da jeg fikk det, tenkte jeg: Dette skal jeg spare lenge på! Men allerede før skoledagen var slutt var posen tom og Kristine kvalm. Jaja. Jeg er og blir en godtegris, ikke noe å gjøre med det.

Idag fikk jeg forresten fortalt en særdeles humanistisk, barsk anleggspoike om da jeg ble helbreda i beinet. HurraHurra, gutten syntes det var kult!:D Har tro for at Gud kan gjøre no der altså..

Off, forferdelig langt innlegg, men jeg har så mye å fortelle om. Vel, her kommer det siste, men dog det STØRSTE av dagens høydepunkt..

Da jeg kom hjem fra skolen istad, stod Sander, Saras bror på 12 år, og ventet i gården. Han hadde med en pakke til meg! Det var en eske, med et selvskrevet kort teipa fast oppå. Og inni eska lå det 4 pakker, teipa FORFERDELIG godt sammen. Da all teipen var borte, stod jeg med 2 poser julenøtter, 1 flaske sider og en paljettopp i hendene. Gave på en helt vanli onsdag!!:D TAKK Sander, utrolig kreativt og kosli!!

Ting som gjorde meg GLAD igår:

- Mary fikk lappen.

- russeklærne kom.

- Sandefjords blad kom og tok bilde av oss angående russerevyen. (Se innlegget? -->http://www.sandefjords-blad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=... <--)

- Jeg fikk iskake på jobben.

- Generalprøven på russerevyen gikk bra.

- telefonregninga fra Combitel kom.

- Helene kom hjem fra skolen og var skikkelig hyper

- sola skinte og all snøen forsvant.

Takk Gud!

Idag er en nydelig dag.

Sola skinner fra skyfri himmel, og står jeg stille et sekund og myser opp mot den, kan jeg kjenne den varme i kinna. Den harde, glatte snøen på bakken har blitt til sørpe, og noen steder nedover gata har bar asfalt dukket opp. Jeghar lyst til å gå ut i friminutta - ikke bare for å løpe over til internatdelen for å finne nærmeste tekopp å varme seg på - men for å bare kose meg. Selv om faren for å bli truffet av en snøball eller to er ganske stor. Rett og slett en DIGG dag, DIGG natur og ikke minst en DIGG Gud, som har laga alt dette for oss!!!

Så..NYT dagen til det fulle og GLED deg over alle de små og store tinga Gud har gitt deg!!

To som ialfal vet å nyte dagene..:)

Har du noen gang drømt om å ri på en hest på en skogsvei hvit av snø, mellom store, majestetiske grantrær tunge av nysnø, mens de eneste lydene du hører er hestens hover som treffer bakken?

Det har jeg, helt siden jeg så tre nøtter til Askepott for første gang. Og tror du ikke -  igår gikk drømmen i oppfyllelse!

Stedet var på Holt i Stokke, nærmere bestemt på den nydelige gården til Lina og hennes familie. Etter litt hestemating, hestestell og hestefanging (min søte hoppe stakk av da jeg skulle inn å hente hanskene) red vi en fin tur bortover veien. Og det var utrolig digg, er sikkert 4 år siden jeg red forrige gang. Turen fikk imidlertid en brå slutt da vi plutselig kom til en bil som hadde kjørt seg fast. Lina steg av for å hjelpe, og jeg stod igjen med to hester som aldeles ikke likte hverandre. Da den ene beit den andre i rompa, og begge begynte å hoppe og danse rundt meg, kan man vel si at nervøsiteten var tilstede. bedre ble det ikke da Linn Merethe, som fremdeles satt i salen, begynte å ri avsted. Før jeg rakk å spørre hvor hun hadde tenkt seg, ropte hun, litt fortvilet: Kristine! Den går sin vei!!

Da lo jeg godt.

Vel, det hele endte bra. Jonern dukka plutselig opp i sin kassebil, bilen ble dratt opp og vi red hjem igjen. Det må sies at tilbakeveien gikk EN DEL fortere enn skritt-gangen til. For planen min var å ri i lett trav tilbake, men hester har en tendens til å "gire opp" når de skjønner at det bærer hjem til matskåla. Og det skal jeg si deg min kjære hest gjorde. Til slutt gikk det i vill galopp, og da jeg plutselig kom til en nesten 90 graders sving så jeg for meg meg selv fortsette rett fram. Men det gikk bra, jeg satt på hele veien, og det var en vanvittig digg tur, spesielt slutten.

Resten av kvelden gikk slik:

Hest og slede inn i skogen, der vi grilla pølser og marsmallows

pizza tilbake hos Lina

film

kortspill

Kort oppsummert: En utrolig fin dag!!

Hesten, med dombjeller og slede.. nydelig!?

Linas totalt bedårende hund - King..

Kos

Linn Merethe og Kristine

Influensaen herjer over hele vårt vidstrakte land, og tror du ikke at den har gått inn for landing på stakkars Kristine og. Here I am, med et hue som føles som en ballong, muskler som verker og bein som knapt kan holde meg oppe..

Men da jeg lå foran tv'n istad og så på God Morgen Norge, som er det eneste interessante tv'n har å tilby på formiddagen, var det et intervju med "humordoktoren", som de kalte han. Og han sa at det var viktig å ha humor når man er syk, og tenke på noe positivt. Som et eksempel sa han at hvis man har et glovhett febervarmt hode, kan man tenke på hva man assosierer med det. Jo, sydentur såklart, og mange timer midt i solsteika. Med andre ord: Feberen er en gratis sydentur, og du trenger ikke engang gå ut av huset! Lo godt av den, altså..

Vel, jeg har ikke vært i noe sydenland, det nærmeste jeg kommer er Italia. Så for å oppmuntre meg selv ved å tenke på bedre tider: Et bilde fra tykkeste Milano i april, der meg og Hilde Marie akkurat har brukt ca 8 timer på å svi av en good del penger..:)

Nadia + Helene + Sara + Kristine + Jon Magne + taco + Film + Varme i peisen + God sofa = digg fredag!

 Nok om det. Igår tilbrakte Linn Merethe og meg kvelden sammen med Jon Magne og to av hans kompiser. Det var Auds nystekte skolebrød, mye latter, herlige katter og King Kong. Stas! Men nå skal dere høre. I løpet av kvelden kom det fram at Linn Merethe faktisk er en helt på kjøkkenet! Samme dag hadde hun bakt både kringe og MorMonsen-kake, og Kristine ble rett og slett imponert.. Og i tillegg fortalte hun at hun pleide å bake til vanlig..Jenta er jo DET koneemnet! (For å si det sånn.. Freddy er en lucky dude!)

Det samme kan dessverre ikke sies om Kristine - som gladelig holder seg til mammas sjokoladekakeoppskrift, og er fornøyd med det. Så konklusjonen er at jeg rett og slett må øve meg litt i slike husmorting, skal det bli no av meg. Men. Når det er sagt, så kom vi like etter fram til at det veies opp med at jeg er ganske macho. Later ialfal som.

Nå har vi forresten fått opp alle ytterveggene i huset, og jammen meg har det ikke dukka opp noen innervegger også. Me ser ljoset i tunnelen! I går, i ca 0 grader, nyydelig sol og herlige arbeidsforhold var jeg på ny i tomta etter en periode med mykjemykje å gjøre. Og igår var rollen jeg hadde: pappas sagemester. Jeg sprang rundt, målte og saget, fant fram "to'tom'fire-planker" og "to'tom'åtte-planker" alt etter hvilke vegger det skulle brukes til. Med andre ord: FLINK!:)

Jeg får forresten grøsning på ryggen av denne sangen. Sekkepipe-lyden var Gud heldig med, altså!

I natt kom den første ordentlige, tørre vintersnøen, og idag da jeg gikk ut kjente jeg årets første ordentlige trang til å stå på brett. Oh, som jeg lengter! Etter å høre kneppinga i bindingene når jeg strammer støvelen ordentlig godt, reise seg opp, sette utfor bakken, fort, fort, kjenne tårene renne på sidene, se omgivelsene suse forbi, kjenne kicket når det går så fort at jeg ikke tør tenke på hva som skjer hvis jeg plutselig faller. Bremse opp foran parken og vente til hoppet er klart, reise seg opp, sette utfor, en liten sving før hoppet for å bremse farta litt, ta sats, sveve et øyeblikk, og så lande perfekt,eller ikke fullt så perfekt, vente på at resten av gjengen kommer seg over, kappkjøre ned til heisen igjen.

I'm longing!!!!

Etter enda en endt uke tenkte jeg at jeg skulle oppsummere litt...

Ukas negative: Kristine gav sin søster Ingrid noen øredobber til jul. Eller, hun kjøpte de, men mamma og pappa gav de, for hun hadde allerede fyllt opp sitt budsjett. Ingrid glemte disse hjemme da hun dro tilbake til der hun bor. Kristine fant plutselig disse på mandag, og tenkte: oj, de var fine, de! Kristine tok de på. Senere samme dag skulle Kristine og Helene på dramaøvelse hos Tretteteig. De gikk langs veien og var veldig glade, for de var for en gangs skyld tidlig ute. Så glade var de at de hoppet litt bortover veien. Plutselig merker Kristine at den ene øredobben er borte. De stopper opp, og leter i mørket etter den lille saken, langs hele veien de har gått. Men uten hell. Øredobben var og ble borte. Og Kristine og Helene kom for sent til dramagruppa. Igjen.

ukas positive: Russebryllup på Gjennestad! Alle fikk utdelt en rolle, som de skulle være hele bryllupet. Kristine ble hore, noe som ikke var fullt såå positivt. Men det var god mat, vanvittig mange morsomme kostymer og roller, rett og slett en staslig kveld!Bilder kommer etterhvert. Kanskje noen av Kristine og, spørs om de kommer igjennom bilde-sensuren min..:P

 Ha en fin søndag!

I helga var mamma og pappa i Bergen på eldstesamling.. i tillegg til at det var fantastisk i seg selv, var dette med på å gjøre denne helga vidunderlig...

Besøk av Åshild, Ågot og Mary på fredagskvelden..

 Taco hos Petter på lørdagen..

(eneste som var dumt denne kvelden var at da meg og Hilde Marie skulle kjøre hjem i 2-tia, var jeg litt trøtt, og plutselig dukka det opp en fartsdump. Jeg kjørte da i 60km/t, og rakk ikke å bremse i det hele tatt. Vi letta seriøst, og landa med et ganske så fint brak. Tror ikke den stakkars bilen hadde særlig godt av det..)

Tur med min kjære Sara på søndag..i vårstemning og sterk vind!!

I tillegg kunne jeg for første gang siden 1.juledag sove så lenge jeg ville, kjøre bil så mye jeg ville, rett og slett gjøre som jeg ville..

Digg helg!!

Idag var det første skoledag. Jeg gledet meg aldeles ikke, men det ble litt bedre da jeg skjønte at jeg ikke begynte før til 2. time. Gleden ble fort brutt igjen da jeg kom inn i klasserommet, andpusten som vanlig (av en eller annen grunn er jeg alltid for sent ute, og må løpe opp den laange gata..)og forstod at vi skulle ha 3 timers engelskprøve. For de som var på skolen igår var dette intet nytt, men igår satt nemlig jeg på toget hjem fra Bergen, og hadde overhodet ingen mulighet til å vite at vi skulle ha prøve. Så. Da var det rett hjem igjen for å finne ordbok, løpe opp gata på ny og bli like andpusten, og så sette seg ned. Og prøva kom, jeg tenkte: hjelp, og la meg ned på pulten et øyeblikk for å skrape sammen det jeg kunne finne av inspirasjon i min fremdeles-i-feriemodus-hjerne..

Jepp, jeg sovna. En halv time senere våkna jeg, og skjønte at jeg hadde fryktelig dårlig tid. Og jeg skrev og jeg skrev og jeg skrev, om hvorvidt England burde fortsette med sitt monarki eller ikke. Hadde ikke peiling på emnet, menmen. Det får gå som det går.

Men det var egentli ikke det jeg skulle skrive om. For.. idag i lunsjen satt jeg og noen andre å snakka om det å dø, om hva vi trodde kom til å skje etterpå, og om vi var redde for det. Og jeg kjente at jeg bare er SÅ takknemlig for at jeg vet hva som skjer med meg etter døden, at jeg ikke trenger å lure på om jeg kommer til å bli en flue, eller bare sveve rundt i ingenting.. Gleder meg egentli til å dø, og er aldeles ikke redd for det. Men det jeg er redd for, er å dø uten å få mer av Jesu lengsel for mennesker. Har så lyst på enda mer av hans kjærlighet til de rundt meg, så mye at jeg ikke kan være sammen med ikke-kristne uten å tenkte etter hver mulighet til å få fortalt dem om det jeg har opplevd.

amen!